Høgskolen i Akershus
Avdeling for yrkesfaglærerutdanning
 

Hvordan kan lese- og skrivevansker forstås?
- Kan dette nyttes i videregående skole?
 
 
 
 

Individuell prosjektoppgave i spesialpedagogikk i forbindelse med
praktisk-pedagogisk utdanning 1996/97

av

Bård Aune





"Jeg husker at jeg var livredd når jeg trodde at jeg skulle bli tvunget til å lese høyt…" (Petter, 26)

"Det var en forferdelig plage å lese høyt når kameratene hørte på…jeg forsøkte å beregne når det var min tur til å lese, slik at jeg om mulig skulle klare å forberede meg…" (Anne, 25)

"Jeg ser aldri på utenlandske filmer på TV. Jeg rekker ikke å følge med på teksten…" (Trond, 47)

"Sist sommer traff jeg en jente som nettopp fikk brev fra. Jeg sendte et brev selv, men jeg har ikke turt å skrive mer. Jeg vet ikke om jeg er i stand til å kommunisere skriftlig…" (Roger, 18)

"Jeg klarte aldri å ta førerkortet. Teoriboken var et hinder som jeg aldri klarte å komme meg over…" (Kristian, 43)

"Læreren sa at jeg var fantastisk til å snakke engelsk i engelsktimene, men jeg kunne ikke få mer enn 2, for jeg skrev "som ei kråke"…" (Nina, 27)
 
 
 

INNHOLD:
 
 

FORORD

INNLEDNING
 

Bakgrunn for valg av spesialpedagogisk tema

Begrensning av oppgaven


LESE- OG SKRIVEVANSKER
 

Om ord

Om lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker har fått mange navn

Definisjoner på lese- og skrivevansker

Kjennetegn på lese- og skrivevansker

Diagnostisering

Konsekvenser av lese- og skrivevansker

Teorier om årsaker

Nye interessante teorier

De 7 intelligenser

Hva er det vi lærer elevene?

Hvordan kan vi forstå lese- og skrivevansker?


TILTAK
 

Hva kan gjøres for å overvinne lese- og skrivevansker?

Ikke gjennomførbare tiltak i videregående skole?

Tradisjonelle pedagogiske tiltak

Tradisjonelle tiltak i videregående skole

Tiltak på elevnivå

Tiltak ved eksamen

Nye tanker


SAMMENDRAG
 

Sammendrag

Nye spørsmål


LITTERATURHENVISNING
 
 
 
 
 
 

FORORD
 
 

Denne individuelle spesialpedagogiske prosjektoppgaven har jeg utarbeidet som en del av praktisk-pedagogisk utdanning, 1-årig heltidsstudium, ved Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning, Bygdøy, Oslo.

Det har vært interessant for meg å studere den menneskelige plagen, og det spesialpedagogiske temaet; lese- og skrivevansker.

Mitt håp er at vi mennesker en gang kan få en større forståelse for årsaken til lese- og skrivevansker, og andre menneskelige plager.

Jeg sender varme tanker til alle som har hjulpet meg.
 
 

Bygdøy, 21. mai 1997

Bård Aune
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

INNLEDNING

Bakgrunn for valg av spesialpedagogisk tema

Grunnen til at jeg valgte dette temaet, er at jeg ønsker å studere det handikap som er hyppigst forekommende blant mennesker i dag. Lese- og skrivevansker kommer jeg helt sikkert til å møte hos elever i videregående skole.

Min onkel, som er lærer ved maskin og mekanikerlinje ved Brønnøysund videregående skole, hvor han har jobbet som lærer i snart 15 år, kan fortelle at den eneste funksjonshemning han har sett hos elevene er lese- og skrivevansker. Dette var også utslagsgivende på mitt valg av spesialpedagogisk tema.

Begrensning av oppgaven

Lese- og skrivevansker er et stort spesialpedagogisk område. Det er forsket mye på lese- og skrivevansker, og det er skrevet hyllemeter med litteratur om emnet. Jeg har tatt utgangspunkt i noen interessante teorier som jeg personlig har stor tro på, sett opp i mot Michael J. Bjaanes enkle metoder han måtte ta i bruk for å overvinne sine egne lese- og skrivevansker, og drøftet hvor vidt dette kan brukes i videregående skole.

Jeg har også beskrevet tradisjonell diagnostisering og behandling av mennesker med lese- og skrivevansker i videregående skole i dag.

Ut fra dette kom jeg fram til denne problemformuleringen:

"Hvordan kan lese- og skrivevansker forstås?
- Kan dette nyttes i videregående skole?"
 
 

LESE- OG SKRIVEVANSKER

Om ord

Ord brukes kun for å gjøre våre tanker forståelige for andre. Dersom vår verden var oppbygget slik at kommunikasjon mellom mennesker hovedsakelig foregikk ved hjelp av tanken, ville ord ha vært overflødige. Men da vi ikke er i stand til dette, må vi finne fysiske uttrykk som beskriver våre tanker.

I menneskehetens urtid snakket de første mennesker ikke. Som dyrene utstøtte de forskjellige skrikelyder, for å advare, for å kalle, for å tilkjennegi glede, frykt, avsky og sinne. Etterhvert som menneskenes intelligens for alvor begynte å våkne, utviklet disse lydene seg til ord. Menneskene lærte å forme de svake tanker i tale og i tegn. Tanken kunne nå vandre frem i ord, som igjen ble samlet til setninger. Innenfor hvert folkeslag ble det tilført nye ord, nye betegnelser for bruksgjenstander, dyr, planter, naturfenomener osv., og vi fikk forskjellige språk.

Vi koder altså våre tanker i ord, og gir ordene videre til andre, slik at de igjen kan dekode dem, danne seg et bilde av våre tanker i deres egen tanke, gjenkjenne dem og danne seg en mening om det som er sagt. Vi bruker skrifttegn for å bevare våre ord, slik at våre tanker kan nås av andre, når vi ikke er til stede på samme tid, eller på samme sted som dem. Vi har ved hjelp av ord skapt kommunikasjon, og fellesskap mellom mennesker.

Vi bruker ord for å hjelpe andre i deres personlige utvikling, og vi bruker ord for å hjelpe oss selv i vår personlige utvikling, ved å lære noe av andres kunnskap og erfaringer. Hvis vi skal utvikle oss normalt; åndelig, etisk og faglig, er kommunikasjon med andre mennesker nødvendig.

Om lese- og skrivevansker

Å ha lese- og skrivevansker betyr ikke å ha problemer med å kommunisere skriftlig, men at denne kommunikasjonen ligger på et lavere nivå, enn en skulle forvente for en normal utvikling.

Lese- og skrivevansker er den vestlige verdens mest vanlige handikap. En antar at mellom 10 og 20 % av norske mennesker i dag har lese- og skrivevansker i en eller annen form, og av dem er det hovedsakelig gutter og menn (80 %).

Det betyr at mellom 360 000 og 720 000 norske gutter og menn, og mellom 90 000 og 180 000 norske jenter og kvinner har lese- og skrivevansker i en eller annen form.

En med lese- og skrivevansker har problemer med den tekniske leseprosessen; ordavkodingen, der leseren gjør bokstaver om til lyder. Hos de fleste fører dette til skrivevansker.

Ikke alle lese- eller skrivevansker skyldes svikt i det fonologiske systemet, det kan også skyldes problemer med syn og hørsel, manglende motivasjon, psykiske forstyrrelser eller redusert læreevne.

Mange av de problemer elever kan ha, kan forekomme som syndromer, eller som en samling av symptomer som forekommer hos samme individ. Man vil blant annet ofte finne lese- og skrivevansker blant vanskene til elever med MBD (Minimal Brain Dysfunction). Elever med motoriske vansker kan også ha lese- og skrivevansker. Elever med Tourettes syndrom har ofte lese- og skrivevansker som en del av syndromet.

Hvor omfattende lese- og skrivevanskene er, varierer fra person til person. Forskerne har kartlagt store deler av prosessen som foregår fra et ord leses til det blir sagt eller skrevet, men de har på langt nær et fullstendig bilde. Det forskes på årsaken til lese- og skrivevansker i alt fra gener, miljøpåvirkning til ulike sentra i hjernen. Lillehjernen styrer de motoriske bevegelsene i kroppen. Enkelte forskere mener lillehjernens preprogrammering av øyebevegelser er viktig, og en svikt her vil påvirke effektiv lesing.

Det er ingen sammenheng mellom intelligens, og lese- og skrivevansker. Følgende kan illustrere saken:

Gudmund Hernes, Jens Kr. Thune, Karsten Alnæs, Karoline Frogner, Gerhard Helskog, Anne Marit Jacobsen, Britt Langlie, Anne Grethe Preus, Erling Kagge, Bjørn Nitteberg, Kong Olav, Prinsesse Astrid, Albert Einstein, Thomas Alva Edison, Alexander Graham Bell, Leonardo Da Vinci, Walt Disney, H. C. Andersen, Winston Churchill, Cher, Whoopi Goldberg og Susan Hampshire har eller hadde alle lese- og skrivevansker.

Lese- og skrivevansker er arvelig.

Lese- og skrivevansker har fått mange navn

Ordblindhet

Ordblindhet er et uttrykk som første gang ble brukt av leger på 1800-tallet. Den gang mente de at det skyldtes en hjerneskade rett over og bak venstre øre.

Dysleksi

Mange bruker ordet dysleksi som er sammensatt av ordene dys = vanskelig og leksia = lesing, og betyr rett oversatt: vansker med ord. En del forskere vil helst kvitte seg med begrepet helt, og vil heller bruke beskrivelsen av hva det rett og slett er: lese- og skrivevansker.

Funksjonell analfabetisme

Funksjonell analfabetisme er et relativt nytt begrep. Når tale- lese- og skriveferdighetene begrenser et menneskes mulighet til å ta vare på sine rettigheter og plikter i samfunnet, kan en si at dette mennesket er en funksjonell analfabet.
 
 

Definisjoner på lese- og skrivevansker

Tradisjonelt defineres lese- og skrivevansker slik:

"En forstyrrelse i koding av skriftspråket, som er forbundet med en svikt i det lydmessige (fonologiske) systemet. Hovedproblemet er å avkode ordene. Lese- og skrivevansker har to hovedkjennetegn: store vansker med å lese, og store vansker med å skrive rett.",

"En som har en lese- og skriveferdigheter som på tydelig måte avviker i negativ retning fra hans generelle ferdigheter.", eller

"En som har lese- og skriveferdigheter under en viss standardisert prøve, samtidig som han har gjennomsnittlig, eller svært gode ferdigheter på andre områder."

 Kjennetegn på lese- og skrivevansker

En som har lese- og skrivevansker

Symptomene kategoriseres gjerne i to grupper:
 
 

Visuell svikt:

Langsom og feilaktig lesing, særlig preget av omkastninger (reversaler, speilvending, rotasjoner) ved bokstaver, stavelser og hele småord - og gjetting. Skriving er preget av lydrett stavemåte. Auditiv svikt: Kan lese bra, kan ha dårlig eller uklar uttale (særlig ved lengre og litt vanskelige ord). I skriving forveksles ofte lydlignende bokstaver (vokaler og stemte/ustemte parlyder), svikt i analyse og syntese (bortfall og ombytting av bokstaver, usikker språkføring, orddeling og tegnsetting).
  Diagnostisering

Det finnes ingen sikker metode for å avgjøre om en person har lese- og skrivevansker. I tillegg blir det ikke bedre når fagfolk legger ulike kriterier til grunn for sine vurderinger.
 
 

Pedagoger og lærere bruker i dag disse metoder for å bestemme om elever har lese- og skrivevansker:

Skriving

Skrivefeil analyseres og systematiseres. Eleven prøves i:

Lesing

Lesehastighet og uttalefeil i litteratur med forskjellig vanskelighetsgrad og type registreres. Eleven prøves i:

Dette kan en sjekke med å be eleven lese non-ord, altså ord uten mening. Eksempler: Nyl, dylk, lutur, slamork, vys, sylk, sokur, taslask. Han kan ha store problemer med slike ord, særlig når de blir lange og komplekse.
 
 

Dette vil gi et innblikk i elevens leseferdighet (stillelesing og høytlesing), leseteknikk, ordforråd og innholdsforståelse.

Visuelt korttidsminne

Legg ti ting på bordet og vis dem i ti sekunder for eleven. En som har lese- og skrivevansker husker ikke mange av gjenstandene når han skal si hva som lå der.

Auditivt korttidsminne

En sier bokstavlyder for eleven med ett sekunds mellomrom. En starter gjerne opp med tre om gangen og øker på opp til åtte lyder. En som har lese- og skrivevansker er ikke flink til å gjenta lydene som ble sagt.
 
 

Gjentakelse av lengre ord. Læreren sier et ord, og eleven gjentar ordet.

Parate ordbilder

En som har lese- og skrivevansker sliter med å lære seg parate ordbilder og vil derfor ha større eller mindre vansker med å skrive ord riktig.

Lyd og symbol

Han har vansker med å oppfatte sammenhengen mellom bokstavenes symbol og bokstavenes lyd. Han bruker også lang tid på å oppfatte den lydlige forskjellen på bokstaver som lydlig er nært beslektet.

K-g, t-d, p-b, b-d, f-v.

Riming

En som har lese- og skrivevansker har vansker med å få til riming.

Gangetabellen

Mange som har lese- og skrivevansker sliter med å huske gangetabellen.

Screeningtesten

Består av

"Hensikten med denne testen er at vi på et tidlig tidspunkt kan oppdage elever som antakelig vil kunne få problemer med teorifag", sier forfatterne av denne testen, G. L. Dale og C. Th. Carlsten
 
 

Screeningtesten sikter følgelig mot å skille ut de av elevene i videregående skole som ikke har funksjonell lese/skriveferdighet i forhold til antatte krav om slik ferdighet.
 
 

(Denne testen er for øvrig, i følge pedagoger, så grovmasket at flere elever enn de med lese- og skrivevansker blir registrert.)
 
 

Konsekvenser av lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker vil ofte føre til problemer med å lære andre fag.

(Ond sirkel.)
 
 

Teorier om årsaker

Forskerne er ennå ikke sikre på årsaken til lese- og skrivevansker. Man vet likevel at det ikke skyldes svak evnemessig utrustning. Lese- og skrivevansker defineres som "en forstyrrelse i koding av skriftspråket, som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet". Med fonologi menes den lydstruktur et ord eller et bilde har. Med "det fonologiske systemet" menes menneskets fysiske utrustning og mentale evne til å være i stand til å avkode og gjengi den lyden eller den lydstrukturen som svarer til en bokstav, et ord eller et bilde.

Den tradisjonelle årsakssammenheng defineres slik: "Den fonologiske svikten som antas å ligge bak problemet, kan trolig føres tilbake til en feilutvikling i det sentrale nervesystemet, som igjen blir bestemt av en komplisert interaksjon mellom arv og miljø alt på fosterstadiet."

Forskning har påvist at det i hjernen finnes et språksenter, og noen mener at det er her en skal lete etter årsakene til lese- og skrivevansker. Noen forskere har sagt: "En stadig økende innsikt i hjernens anatomi og funksjon vil nok i framtiden sette sitt preg både på årsaksforklaringer, symptombeskrivelser og undergrupperinger". Mange mener at vitenskapen kan forklare alt rent fysiologisk, også menneskets bevissthet.

Vitenskapen kan ennå kun verifisere det vi kan sanse og måle, og ikke noe annet. De fleste vet vi er mer enn bare en sammensetning av organer med selvstendige oppgaver og egenskaper, vi har også en bevissthet. Vi er alle en helhet hvor alle evner, ferdigheter og egenskaper spiller på lag, og må ses integrert.
 
 

Nye interessante teorier

Det er fremlagt teorier om at man bør lete etter årsakene til fysisk sykdom i menneskets bevissthet, og ikke i kroppen. Årsaken finnes ikke i menneskekroppen, like lite som årsaken til en bulk på en bil skyldes bilen selv, og ikke føreren. Og da er ikke spranget langt til å anta at årsaken til lese- og skrivevansker kan finnes i menneskets bevissthet, og ikke i hjernen. Når forskere finner uregelmessigheter i hjernen (som fører til lese- og skrivevansker), så har dette på forhånd hatt sitt utspring i bevisstheten, en ‘ubalanse’ i bevisstheten. En ser her bort fra hjerneskader, som kan påvises f. eks. i forbindelse med oksygenmangel under fødselen e.l.

Hvis vi antar at mennesket er mer enn den fysiske kroppen, og består av to deler; den fysiske kroppen, og bevisstheten. Når menneskets bevissthet ikke lar seg utforske og måle ved hjelp av anerkjente, vitenskapelige metoder, blir det hele liksom litt utrolig å forstå. For å forstå disse teoriene, må vi forutsette at det finnes områder og dimensjoner utenfor den fysiske, som ikke lar seg utforske og måle ved hjelp av anerkjente, vitenskapelige metoder, den 4. dimensjon. Mennesket er en del av denne dimensjonen, da bevisstheten ligger i denne dimensjonen. I denne dimensjonen ligger dessuten årsaken til at det fysiske stoffet eksisterer og årsaken til at alt ‘henger sammen’, i følge disse teoriene.

Vitenskapen vil imidlertid pr. i dag ikke vite noe av disse teoriene.

Menneskets bevissthet er et lite utforsket område hvor det finnes store muligheter for finne forklaringsmodeller for ennå ‘uforklarlige ting’, mest på grunn av at det i bevisstheten naturligvis ikke går an å forske, ved hjelp av gjengse vitenskapelige aksepterte metoder. (Man kan verken se, eller måle at mennesket eventuelt kan ha en åndelig bevissthet eller endog si - et åndelig legeme - som befinner seg i den 4. dimensjon, i tillegg til det fysiske.) Vitenskapen skylder her metafysikk (læren etter Aristoteles om de egentlige årsakene til at verden er som den er) større oppmerksomhet. Her mener jeg det ligger store forklaringsmodeller på lur, og bare venter på at noen skal oppdage dem.

En som har forstått dette, som kan fortelle oss noe om disse uutforskede områdene, og som er født med evner til å se "verden bak verden", er den danske forfatteren og musikeren Peter Kjærulff. Han er født såkalt "klarsynt", og er en ressurs i så måte.

Han sier: "La meg igjen forsøke å risse opp hvor viktig spørsmålet vi her står overfor er. Hvis mennesket har et åndelig legeme, noe som huser den egentlige bevissthet, noe som anvender det fysiske legeme som et redskap, så skal det meste av den i dag anvendte psykologi revideres. Spesielt psykiatrien bør gås grundig etter i sømmene. For så er psykiske sykdommer ikke lengre resultat av ubalanser i nerve/hormonsystem m.v. - det forholder seg omvendt: ubalansen starter i bevisstheten, og det fysiske utslag er "bare" et fysisk utslag (av det egentlige problem). Man kan hjelpe den pågjeldende pasient på vei ut av sitt problem - ved hjelp av milde psykofarmaka, forutsatt at disse oppfattes og doseres som støttende - altså ikke som helbredende. For hvis mennesket ser ut slik som jeg ser det, så helbreder man ikke et psykisk problem ved hjelp av fysiske medikamenter. For problemet befinner seg i det åndelige legeme, i bevisstheten, og der kan man kun nå inn via samtale.

Bevisstheten er vår venn, og det er den som til og med hjelper til med at en psykisk ubalanse, en selvdestruktiv livsførelse f.eks. "materialiserer seg" som en fysisk sykdom på det tidspunkt hvor bevisstheten selv har nådd belastningsgrensen. Med elektrosjokk f.eks., skubber man kun problemet bakover i bevisstheten. Man kurerer ikke problemet. Omvendt er bevisstheten så sterk at det ikke finnes noen situasjon hvor man "må" gi elektrosjokk - såfremt det finnes en lege på stedet som er i stand til å hjelpe pasienten med å få fatt i sykdommens årsak. Men dette vil man være avskåret fra hvis man ikke i detaljer vet hvordan bevisstheten fungerer, og så lenge man anvender diagnosen "endogen depresjon", dvs. depresjon uten påviselige ytre årsaker. For det er alltid en ytre årsak, et årsaksmønster, og bevisstheten vet hvor og hvordan og hvorfor. Det kan den bl.a. fortelle om gjennom drømmene."
 
 

De 7 intelligenser

Amerikanske Howard Gardner har i samsvar med dette presentert at det er forskjellige måter å nærme seg læring på. Han presenterer "menneskets 7 intelligenser":

Alle er ikke født med, eller har utviklet like gode ferdigheter på de ulike områdene. Det er mange måter å gjøre ting på ved læring.
 
 

Hva er det vi lærer elevene?

Jeg mener at en delårsak til lese- og skrivevansker er at det i skolen i dag fokuseres for mye på leseprosessen, i stedet for på innholdet.

Jeg mener at vi må se på lesing og skriving som en mental prosess, og den tekniske dekodingsprosessen er en følge av dette, på samme måte som at et radioprogram hovedsakelig er en kreativ prosess i studio, og den tekniske dekodingsprosessen i radioapparatet er en følge av dette. – Et dårlig radioprogram kan ikke bøtes på ved inngrep i radioen…

Det er en fordel for de som har lese- og skrivevansker at innholdet er interessant for eleven. Fokuseres det for mye på lese- og skriveprosessen, kan eleven se seg blind på dette. Fokuseres det på innholdet, kommer rettskrivingen etter hvert. – Fokuseres det på edle og nyttige mål, ser eleven nytten i dette, og følgelig kommer læringen og ferdighetene naturlig.
 
 

Den franske filosofen og forfatteren Omraam Mikhael Aivanhov sier: "Ved å legge hovedvekten på å tilegne seg kunnskaper, og ikke på å utvikle karakteren, gir man bare ungdommen påskudd til å bli mer og mer egoistisk, vanskelig og krevende. Det blir ikke gjort noen ting for å lære studentene at de skal bruke de kunnskapene de mottar, til å nå edle og generøse målsettinger. Tvert i mot, innenfor hvert fagområde lærer den enkelte å bruke sine kunnskaper til å fremme sin egen sosiale fremgang, sin egen prestisje og sitt eget materielle velvære. Når de blir ansvarlige voksne i samfunnet, tenker de bare på å mele sin egen kake, og dermed blir det misnøye, aggresjon og krangling overalt, for alle føler seg angrepet og krenket av de andres egoistiske oppførsel."

Hva har dette med lese- og skrivevansker å gjøre? Jeg mener det har mye med lese- og skrivevansker å gjøre. Edle mål har med motivasjon å gjøre, motivasjon har med velvære, velvære har med trygghet, trygghet har med selvtillit, selvtillit har med mestring, mestring har med lese- og skrivevansker å gjøre, eller: Egoisme har med prestisje å gjøre, prestisje har med misnøye, misnøye har med aggresjon, og dette har direkte med lese- og skrivevansker å gjøre.

– Alt dette henger sammen.
 
 

Hvordan kan vi forstå lese- og skrivevansker?

Vi kan prøve å nærme oss årsaken til lese- og skrivevansker gjennom et helhetlig syn på mennesket, med utgangspunkt i teorien om at mennesket er mer enn bare en kropp: vi har nemlig en bevissthet som har innflytelse på vår livsførelse, og på kroppen. Det er i menneskets bevissthet vi må lete etter årsaker til menneskelige problemer, også de fysiske. Mennesker med lese- og skrivevansker sliter ofte med et dårlig selvbilde.

Er det nærliggende å tro at årsaken til lese- og skrivevansker kan finnes i menneskets bevissthet, og ikke i hjernen? Er det på grunn av lese- og skrivevanskene at de har dårlig selvbilde, eller er det kanskje slik at de i utgangspunktet har et dårlig selvbilde, og at dette fører til lese- og skrivevansker? Hva kom først, høna eller egget?

Ut fra disse teoriene kan vi f.eks. anta at lese- og skrivevansker skyldes vår høyere bevissthets indre protest mot det etablerte "lese- og skrivesamfunn". Det kan være at den på denne måten gir beskjed til ham om at han er på vei i "gal retning" i livet, når han av andre blir fortalt at han for en hver pris må "være som alle andre, og lære å lese- og skrive sånn og sånn" (i stedet for å la ham få utvikle seg i sitt eget tempo, og la ham bruke sine egne midler for å kommunisere med verden). Når vi vet at vår bevissthet hele tiden har overblikk over hva som foregår, er vår venn, og vil oss det beste til en hver tid, er dette lettere å forstå.

Amerikanske Louise L. Hay har forstått, og kan bekrefte disse teoriene. Hun er en av de mest betydningsfulle skikkelser i den såkalte new-age-bevegelsen i USA. Hennes bøker har nådd ut til millioner av mennesker, og budskapet er enkelt og krystallklart: du skaper din egen virkelighet med de tankene du tenker. Ønsker du en annen virkelighet, må du endre tankegang. Hennes metoder har helbredet mange menneskers liv. Hun kan påvise sammenhenger mellom blokkeringer i menneskets tanker og bevissthet, og fysisk utslag i form av lidelser eller sykdom. Har du f. eks. vondt i ryggen, er det et utslag av at du ett eller annet sted i din bevissthet mener at: "du ikke fortjener støtte og hjelp fra dine nærmeste". Stiv kropp, eller stivt kne tyder på et stivt og "ubøyelig sinn". Hays tiltak ovenfor pasientene går ut på positive affirmasjoner (å la pasientene snakke kjærlig om, og til seg selv), for å tine deres "forherdede" sinn og deres stivnede tankebaner. Og de blir friske.

Ubalanse i menneskets bevissthet eller tanke, fører altså til fysiologiske utslag.

Inn til menneskets bevissthet kan en altså nå gjennom samtale.

Skal man utforske menneskets bevissthet, kan man jo for eksempel gripe fatt i den mest tilgjengelige bevisstheten, nemlig vår egen: Jeg har, som alle andre, av og til lesevansker (leser ord feil), og det jeg kan forbinde med disse tilfeller, er: Stress, mental ustabil, ukonsentrert, forvirret, tvinger meg selv til å lese, tenker på andre ting, frykt, engstelse, lettsindig, ikke forståelse for helheten i stoffet, mistenker stoffet for å ha andre (skumle) hensikter enn det opprinnelige, tror det står noe annet, "bestemmer meg" for at det skal stå noe annet, overbevist om at det jeg leste var riktig, selv om det står noe annet, leser "mot min samvittighet" - tvinger meg selv til å lese selv om jeg skulle ha gjort andre viktige ting, oppspilt, beruset, forelsket, lattermild, vill, kåt. – Alt dette kan sikkert karakteriseres som lettere form for mental sjokktilstand. Alle har snev av lese- og skrivevansker i blant, slik som at alle stammer i blant, alle hører dårlig, alle ser dårlig, regner feil og har atferdsvansker i blant - uten at det blir stilt diagnose av den grunn. Når årsakene til mine små leseproblem skyldes min bevissthet, er ikke spranget langt til å tro at andre kan ha det likedan. Noen har til og med vedvarende lese- og skrivevansker.

Hvis vi går ut i fra at årsaken til lese- og skrivevansker ligger i bevisstheten, så er det hele mennesket som må behandles. Som Louise L. Hay sier: "Ønsker du en annen virkelighet, må du endre tankegang".
 
 

TILTAK

Hva kan gjøres for å overvinne lese- og skrivevansker?

Michael J. Bjaanes har skrevet en enkel bok om hvordan en kan overvinne lese- og skrivevansker på en enkel og jordnær måte. Tiltakene bygger på hans egne erfaringer om hva han måtte gjøre for å overvinne sine egne lese- og skrivevansker. Siden et dårlig selvbilde er det største problemet for en med lese- og skrivevansker, har han derfor lagt stor vekt på å vise hva som kan gjøres for å rette på det.

Fremgangsmåten hans går ut på å overbevise deg selv om at du kan klare å forandre deg ved hver uke å sette deg små, nære mål gjennom målrettet trening der det er viktig å "skynde seg langsomt". Det handler om å legge fra seg prestisjepresset som fører til nervøsitet og det dårlige selvbildet mange sliter med, og legge vekt på å skape en trygg avspent situasjon der en har herredømme over seg selv, og der en kan slappe av og tenke positivt.
 
 

Stikkord som: Nærhet, ro, omtanke, personlig miljø, nære små mål, målrettet trening, jeg vil, jeg vil leve, livet er godt, feil er ikke farlige, lys, konsentrasjon, vilje til å lære og tid preger metoden til Michael J. Bjaanes.

Han sier: "Sett av en bestemt tid på dagen der du bare konsentrere deg om å løse problemene dine. Legg opp en systematisk slagplan for hvordan du skal gå fram. Nedenfor finner du et lite skjema som du kan bruke til å legge opp planen. For hver dag du når dine mål, setter du et kryss."

Etter noen uker kan planen for målene dine se slik ut:
 
 
Denne uken vil jeg: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag
Tenke positivt
Se bort fra prestisjejaget
Være avspent
Skrive jevnt og rolig 15 minutter hver dag
Skrive tydelig og forståelig
Trene opp ‘det indre øret’ hver gang jeg leser og skriver
Hele tiden ha kontroll med mine problemer
Skrive korte setninger i et kvarter hver dag
Se bort fra mine feil i begynnelsen
Lese enkle stykker i et kvarter hver dag
Tenke over hva jeg har lest, og gjengi det med egne ord
Ha en positiv innstilling til touchmetoden
Øve et kvarter på å skrive med touchmetoden
Konsentrere meg om å oppleve rytmen i ordene jeg skriver
Sette sammen lyd og bevegelser og samtidig se ordene når jeg skriver
Sette farge og liv til setningen mine
Oppleve at jeg også kan lage setninger med spenning og undertoner
Legge vekt på at læring skal være en god opplevelse
Lage min egen hyggestund der jeg er for meg selv og leser
Velge bøker med illustrasjoner

Målene første uken kan være:

Jeg godtar at jeg har problemer med å lese og skrive.

Jeg vil ha ut sinne og raseri på en kontrollert måte.

Jeg bestemmer meg for å slutte med å klage og syte.

Jeg vil gjøre noe med selvbildet mitt. Jeg er som alle andre og har store muligheter.

Jeg vil ha en positiv holdning til meg selv og mine problemer.
 
 
 
 

Neste uke kan målene f.eks være:

Jeg vil redusere prestisjejaget.

Jeg vil redusere noe av spenningen i kroppen.

Jeg vil prøve å få til rolige og jevne bevegelser.

Jeg vil skrive slik at det er lett å forstå.

Jeg vil bruke ‘det indre øret’ og sette lyd til bokstaver.

Jeg vil sette opp en systematisk plan for hvordan jeg skal løse mine problemer.
 
 

Og neste uke:

Jeg innser at papir og blyant er et språk jeg har bruk for.

Jeg har bruk for ord til å uttrykke mine tanker og følelser.

Jeg vil ikke la meg skremme av mine feil, de er ikke farlige.

Jeg vil prøve å oppleve meningen bak ordene og gjøre dem til mine venner.

Jeg vil unngå skippertak. Jeg skal leve og ha det godt selv om jeg har lese- og skrivevansker.
 
 

Og neste uke:
 
 

Jeg vil ha en positiv holdning til hjelpemidler.

Jeg vil følge med på teksten når jeg bruker lydbok.

Jeg vil bruke pekefingeren for å følge teksten.

Jeg vil kontrollere synet mitt og bruke skikkelig lys.

Jeg vil finne ut hvordan musikk virker på meg.

Jeg vil lære å konsentrere meg skikkelig.

Jeg vil tenke gjennom og oppleve framgangen min.
 
 

Og neste uke:
 
 

Jeg vil være åpen for at datamaskinen kan hjelpe meg.

Jeg vil prøve å arbeide så selvstendig som mulig.

Jeg vil prøve å gjør meg kjent med hva slags feil jeg har lett for å gjøre.

Jeg vil bruke de kunnskapene jeg har til å søke ny kunnskap.

Jeg vil gjøre meg kjent med ord og utrykk for å finne ut hvilke betydninger et ord kan ha.

Jeg vil oppleve at også jeg kan lage pene utskrifter.

Jeg vil være åpen for at nye hjelpemidler kan ha betydning for fremtiden min.
 
 

Og neste uke:
 
 

Jeg vil lære å bruke bevegelser for å mestre mine vansker.

Jeg vil gå inn for å bruke flere sanser samtidig for at det skal være lettere å huske.

Jeg vil lære meg touch slik at jeg kan kombinere ord og bevegelse.

Jeg vil følge med på hva jeg skriver, slik at jeg kan konsentrere meg om innholdet.

Jeg vil opparbeide en jevn og rolig takt slik at jeg opplever ordenes indre rytme.

Jeg vil prøve å skape liv og mening ved å ‘fargelegge’ setningene mine.

Jeg vil prøve å uttrykke meningene mine skriftlig.
 
 

Og neste uke:
 
 

Jeg vil gjøre læring til en hyggelig opplevelse.

Jeg vil bli kjent med mine opplevelser og erstatte vonde med nye.

Jeg velger å se framover og ikke bakover. Jeg vil ikke bare se skyggene.

Jeg vil ta utgangspunkt i meg selv og oppleve skattene som finnes i bøkene.

Jeg vil bruke illustrasjoner, kunst og fantasi for å overvinne mine lese- og skrivevansker.
 
 

Og siste uke:
 
 

Jeg vil legge vekt på å formidle mine tanker og følelser og se bort fra mine feil. De skal ikke bestemme over meg.

Jeg vil skrive til mine venner og kjære. Jeg vil være utadvendt.

Jeg vil leve som alle andre, selv om det kanskje går litt smått til å begynne med.

Jeg vil se på meg selv som normal.

Jeg vil bestemme over mitt eget liv.

Jeg vil våge spranget ut i det fri.

Jeg vil skape mine egne muligheter og være fri.
 
 

Med de nye interessante teoriene som utgangspunkt, kan Louise L. Hays' affirmasjonsmetode og Michael J. Bjaanes' enkle innfallsvinkel være et godt utgangspunkt for å utvikle nye metoder for å overvinne lese- og skrivevansker.
 
 

Ikke gjennomførbare tiltak i videregående skole?

Ut fra hva lærere sier om sine kapasitetsproblemer, vil ikke Hays' og Bjaanes' metoder være gjennomførbar i videregående skole. Skolen har verken tid eller ressurser til å gjennomføre en slik behandling og en slik omstillingsprosess som skal skje med den enkelte elev.

Å behandle hele mennesket ved hjelp av tid og mentalt arbeid lar seg ikke rett og slett gjennomføre i videregående skole.

Det vi kan gjøre for å hjelpe ungdom i videregående skole, er først og fremst å vise tålmodighet med hensyn til deres plager, og å vurdere deres skoleinnsats etter helhetlig forståelse og fremgang ut fra elevens forutsetninger, framfor bare å vurdere regne- og skrivetekniske ferdigheter. I denne forbindelsen har skolen en stor utfordring i å revidere vurderings- og karaktersystemet. (Bør det ikke heller være et karaktersystem som vurderer helhetlig forståelse og total framgang i faget?) I mellomtiden må vi innrette oss etter dagens skolesystem, og vise tålmodighet og forståelse for elever med lese- og skrivevansker.
 
 

Tradisjonelle pedagogiske tiltak

Før i tiden

Før i tiden kunne lese- og skrivevansker bli "behandlet" med lobotomi (gjennomskjæring av hjernen på midten).

Det har også vært prøvd å behandle lese- og skrivevansker med farmaka (legemidler) uten resultat.

I dag

Fagfolk har (heldigvis) etter hvert kommet fram til at lese- og skrivevansker må behandles med pedagogiske metoder. Vi har kommet ett skritt i riktig retning!

I det siste har også teorier om at mennesket må ses på som en helhet, og teorier om at mennesket har mange måter å tilegne seg ferdigheter på, fått innpass.

I Norge har man tradisjonelt behandlet lese- og skrivevansker ut fra H. J. Gjessings funksjonsanalytiske 6-gruppe kategorisering:

Tradisjonelle tiltak i videregående skole

Skolens ansvar

Når det gjelder elever i videregående skole, er det vedtatt at det er fylkeskommunen som gjennom skolene har ansvar for at eleven får tilfredsstillende opplæringstilbud. (Det står imidlertid ikke at samme instans har ansvaret for at eleven får tilfredsstillende opplæring.)

I "Lov om videregående opplæring", paragraf 11 står det at elever som ut fra sakkyndig vurdering trenger spesialpedagogisk hjelp og støtte, skal få spesialundervisning.

Skolen har ansvar for at elevene får hjelp til å mestre lese- og skrivevansker. Foreldre kan ta dette opp med elevens lærer dersom ikke skolen selv tar initiativ. Dersom foreldre ikke får den hjelp de trenger, kan de på eget initiativ kontakte PP-tjenesten eller skolesjefen i kommunen.

Ansvaret for oppfølging ligger ikke bare hos klasselærer. Spesialpedagog tilkalles i samråd med rådgiver, sosiallærer, inspektør og/eller rektor. Hver skole har sitt administrative system der et kvalitetssikringssystem, eller et internkontrollsystem skal sikre oppfølging.

Etter henvisning fra PP-tjenesten kan landsdekkende spesialpedagogiske kompetansesentre for folk med lese- og skrivevansker, slik som Senter for leseforskning i Stavanger og Bredtvet kompetansesenter i Oslo, være til hjelp for diagnostisering og utarbeidelse av spesialpedagogiske tiltak.

Organisatoriske tiltak

De tradisjonelle tiltakene er mer spesialundervisning. Eleven går ut av klassen og har enetimer med en lærer som i stor grad fokuserer på det eleven ikke kan: Har hun problemer med dobbelt konsonant, er det øvinger i nettopp dette timene fylles med. Her legger skolesystemet opp til at deres ansvar er "tatt i vare" ved å kjøre eleven i spesialundervisning, som tar undervisningstid fra andre fag. Erfaringer viser at spesialundervisning ikke har vært noen suksess, og er ikke veien å gå.

Mange videregående skoler har for knappe ressurser både i form av timer og kvalifiserte lærerkrefter til å kunne gi tilbud om individuelle tiltak. Lærere i videregående skole sier at fagplanen er så stram at det stort sett ikke er rom og tid for andre aktiviteter. Det er derfor mest vanlig å organisere spesialpedagogiske tiltak for elever med lese- og skrivevansker som:

(Boka: "Lese- og skrivevanskar i vidaregåande skole" av Austad, Engen, Høien og Skaatun, utgitt av Landslaget for norskundervisning, J. W. Cappelens Forlag AS, 1993, kan i denne forbindelse anbefales på det varmeste.)
 
 

Tiltak på elevnivå

Skal en elev bli kvitt sine lese- og skrivevansker, er motivasjonen viktig. Det er brysomt for en lærer å arbeide mye med et problem som oppfattes som en selvfølgelighet for de fleste. Ofte hører en blant slike elever at det er gudsjammerlig kjedelig å gå på skole. En slik elev har selvsagt store problemer med å stille opp til mengdetrening i rettskriving. Når skal en lærer si seg fornøyd med elevens prestasjoner?

Lese- og skrivevanskene diagnostiseres gjerne gjennom:

og tiltak blir satt i verk ut fra disse kategoriene.
 
 

Lesing

Tre faktorer som er helt grunnleggende for utvikling av leseferdighet:

Skriving

En amerikaner ved navn Hillock foretok i 1986 noen undersøkelser om hvilke metoder som er best i skolen når det gjaldt skriveopplæring:

Det klasserommet hvor både lærere og elever er aktive, er mest effektivt. Bedre enn i det klasserommet der læreren er den dominerende, og i det klasserom der elevene arbeider helt fritt.

Liten effekt på isolerte språkproblem. Negativ effekt på grammatikkdrill. Liten positiv effekt av å la elevene skrive helt fritt.
 
 

Det mest effektive er undersøkende skriving, dvs. elevene får et strukturert opplegg som er laget av læreren, men der elevene selv må delta aktivt i språklige prosesser. De må snakke, lese og skrive om emner som interesserer dem.
 
 

POS (Prosessorientert skrivepedagogikk)

Prinsippet er at en legger vekt på at skriveprosessen dvs. undervisningen må være rettet mot å hjelpe og stimulere elevene underveis gjennom hele prosessen fram til det endelige produktet. Det blir lagt stor vekt på å gi hjelp i de ulike fasene av et skriveforløp:

Elevene lærer å skrive og ta vare på utkast, omarbeide og revidere tekst og trene seg opp til å bli gode "kunnskapsomformere", ikke bare "kunnskapsfortellere".
 
 

POS bygger på et elevsyn og et språksyn som setter eleven i sentrum. Språk er ikke noe en lærer gjennom lærebøker og ferdigtrykte opplegg; en lærer det ved å ta det i bruk i meningsfulle sammenhenger. Å ta språket i bruk, vil si å ta seg selv i bruk. POS representerer en utfordring til spesialpedagogikken, særlig med postulatet om at innholdet må komme før formen.

Noen viktige tiltak i POS:
 
 

Bok + lydbånd

Å bruke bok og lydbånd har vist seg å være både motiverende og effektivt. Aktiviteten er multisensorisk (flere sanser stimuleres samtidig). Når eleven lytter til et inntalt lydbånd med boka foran seg, kan han bruke alle kreftene sine på forbindelsen mellom skriftbilde og lydbilde. Ved stadig gjentakelser av samme tekst vil automatiseringen av leseprosessen bli stadig bedre. Ofte er det slik at de tekstene som svarer til elevens intellektuelle nivå, ikke svarer til det lesetekniske nivået. De tekstene som er teknisk overkommelige, er derimot banale innholdsmessig. Metoden er oppmerksomhetsskjerpende og motiverende, spesielt med tanke på elever som får ulystfølelse i forbindelse med lesing og skriving, fordi eleven oppfatter meningen, selv om det svikter i avkodingen
 

Bruk av datamaskin

Et flott hjelpemiddel er datamaskinen. Fordelene er åpenbare: Teksten en får frem på skjermen er den samme som en leser i bøker. Ordene blir lettere å identifisere. Problemet med utydelig skrift elimineres. Stavekontrollen i et teksbehandlingsprogram kan hjelpe deg å finne de rette ordene. Den har også en synonymfunksjon. En blir umiddelbart gjort oppmerksom på sine skrivefeil. Når en vet at maskinen luker ut de verste skrivefeilene, kan en slappe av og konsentrere seg om innholdet, noe som igjen gir en større muligheter til å være kreativ.
 
 

Jeg er ganske sikker på at det hadde vært færre med lese- og skrivevansker, hvis det hadde vært obligatorisk undervisning i touchmetoden i grunnskolen.
 
 

Det er imidlertid en ting en bør være oppmerksom på: Datamaskinen forstår ikke setningsoppbygning, den identifiserer kun hvert enkelt ord. Den luker heller ikke ut feilstavelser som f.eks. kall og kald, som har to vidt forskjellige betydninger.
 
 

Tips for hjelp til elever med lese- og skrivevansker:
 
 

Under prøver:
 
 
  Still forskjellige krav til:
  Utradisjonelt lesestoff kan motivere eleven for lesing:
  Det er mange enkle måter å få eleven til å hate lesing på.

Her er en vanskelig måte å få eleven til å like lesing på:
 
 

Bestreb deg på å bli så sikker som mulig på at det du ber eleven om å lese, er noe han er i stand til å lese, og at han ønsker å lese det.
 
 

Tiltak ved eksamen

Elever i videregående skole med spesifikke lese- og skrivevansker har (i følge rundskriv 3 og 11/89 fra RVO) rett til:
 
 

Nye tanker

Øvelser for å styrke selvtilliten

Kan øvelser for å styrke selvtilliten innføres i videregående skole?

Si til deg selv hver morgen:

- Dette blir en fin dag.
- Jeg klarer mer enn jeg tror.
- Det blir ikke bedre om man uroer seg.
- Man kan aldri gjøre mer enn sitt beste.
- Det finnes alltid noe å glede seg over.
- Jeg føler meg i fin form.
- I dag vil jeg gjøre noen glad.
- Det hjelper ikke å bli deprimert.
- Livet er herlig.
 

Du er enestående

- Du er enestående.
- Du er mer verdt enn noen kan måle.
- Du kan noe som er spesielt for deg.
- Du har noe å gi andre.
- Du har gjort noe du kan være stolt av.
- Du har store ubrukte ressurser.
- Du duger til noe.
- Du kan godta andre.
- Du har evne til å forstå og lære av andre.
- Det er noen som er glad i DEG.

Vær optimist.

Det viktigste av alt:
Tenk Positivt





Kan meditasjon og bønn innføres i videregående skole?

Kan fag som "nestekjærlighet og tilgivelse" innføres i videregående skole?
 
 

SAMMENDRAG

Ord er viktig for kommunikasjon mellom mennesker og personlig utvikling. Mange har problemer med å formidle og tolke ord - mange har lese- og skrivevansker. Det er avkodingsautomatikken som ikke er tilstrekkelig utviklet hos disse menneskene.

Pedagoger og lærere har flere metoder for å diagnostisere lidelsen.

Lese- og skrivevansker kan føre til atferdsproblemer, og det kan igjen føre til færre yrkesmuligheter. Skolen har utarbeidet tiltak mot lese- og skrivevansker.

Forskningen ikke entydig når det gjelder årsakssammenhenger. Nye teorier sier at årsaker til menneskelig lidelse ligger i den menneskelige bevissthet. Flere kan i dag verifisere teoriene, og flere kommer til denne erkjennelsen i tiden fremover.

Louise L. Hay og Michael J. Bjaanes har presentert effektive metoder for å vise at mennesker kan gjøre noe selv med sine plager ved hjelp av positive affirmasjoner.

Howard Gardner har også forstått dette ved å presentere "de 7 intelligenser". Det er mange forskjellige måter for mennesker å tilegne seg kunnskap på.

Behandling av hele mennesket med positiv innstilling til livet krever ro, tid og omsorg. Dette lar seg ikke gjennomføre i p.g.a. tids og ressurspress - sier lærerne.

Tradisjonelle tiltak mot lese- og skrivevansker ivaretas av skolen.
 
 

Nye spørsmål

LITTERATURHENVISNING

1. Michael J. Bjaanes: "Veien fram fra A til Å", Dataforlaget A/S, 1990.

2. Torleiv Høien, Ingvar Lundberg: "Dysleksi", Gyldendal, 1991.

3. Gerd Langeland Dale: "Lær oss å lese", Universitetsforlaget, 1983.

4. Sverre Asmervik, Terje Ogden, Anne-Lise Rygvold: "Innføring i spesialpedagogikk", Universitetsforlaget, 1996.

5. Austad, Engen, Høien og Skaatun: "Lese- og skrivevanskar i vidaregåande skole", Landslaget for norskundervisning, J. W. Cappelens Forlag AS, 1993.

6. Carl Thomas Carlsten: "Styrk norskfaget", Universitetsforlaget, 1984.

7. Liv Finbak Hofstad: "De vanskelige ordene", Norges voksenpedagogisk forskningsinstitutt, 1994.

8. Michael Agerskov: "Vandrer mod Lyset", Vandrer mod Lysets forlag ApS, København, 1920.

9. Peter Kjærulff: "Drømme (og drager) set med klarsyn", Bogans forlag, Lynge, Danmark, 1990.

10. Louise L. Hay: "Du kan helbrede ditt liv", Hilt & Hansteen, 1985.

11. Div. artikler fra fagbladet "Dyslektikeren".

12. Div. artikler fra internett.
 
 

har kikket på denne siden siden 22.03.1998.

Bård Aune
http://home.eunet.no/~baardaun