Religion
    Så langt tilbake menneskehetens historie kan spores, har menneskene alltid forsøkt å finne uttrykksformer for den ærefrykt de følte overfor det usynlige vesenet som måtte være det synlige livs skaper og opprettholder.

    Det finnes utallige myter og sagn fra de eldste tider, utallige fantastiske fore- stillinger og begreper som menneske- heten i de forskjellige tidsaldrene har dannet seg omkring det usynlige - det hinsidige - det okkulte.

    Men stort sett alle disse mange og meget uensartete myter, sagn, teorier, doktriner og dogmer inneholder enkelte glimt av de evige sannheter farget av, og iblandet mørkets løgner, utstaffert med alle slags menneskelige påfunn, eller tilslørt av menneskenes eget tankespinn.

Hvert menneske bærer en avspeiling av Gud i sin tanke; jo yngre og mindre utviklet menneskeånden er, jo mer menneskelignende blir det guddommelige idealet. Uutviklede ånder oppfatter Gud som en streng, fryktinngytende, hevnende og krevende Guddom som ikke gir noe uten et passende vederlag.

Menneskene har aldri følt seg helt tilfredsstilt, alltid har de mer åndelig modne forsøkt å lodde dypere, forsøkt å finne en fastere grunn, et mer sikkert fotfeste - alltid har de forsøkt å gi deres oppfattelse av det guddommelige en skjønnere form, større klarhet og fyldigere uttrykk.

Men selv det mennesket som i sin lengsel etter å fatte det ufattelige, som i sin trang til å synliggjøre det usynlige, som i sin higen etter å gjengi det guddomsbildet som tanken avspeilet, har funnet de mest sublime lignelser, de enkleste uttrykk og de skjønneste ord, har likevel ikke klart å gjenspeile det usynlige vesens renhet, høyhet og guddomsfylde - fordi ingen mennesketanke, ingen menneskelig uttrykksform kan gi bare en tilnærmelsesvis forestilling om dette. Kun gjennom den fulle tankehengivelse, den rene kjærligheten som gjennomsyrer alt, kan guddommen fattes.

I tidenes løp har menneskene vandret frem på tallrike veier de søkende har dannet seg. Enhver elsket sin vei, uansett hvor vanskelig den var å følge. Enhver hevdet at hans vei førte raskest til målet; for dårens vei er rett i hans egne øyne! Men all strid og skjennsmål til tross er ikke en av de menneskelige veier kortere enn de andre; for hver sti er kroket, hver vei er svinget, og det er steiner på alle, alle er bevokst med tistler og tornekratt; og hadde ikke Gud støttet de mennesker som fortrøstningsfullt fulgte disse veiene, hadde ikke Gud hjulpet dem over de tallrike hindringer, hadde de aldri klart å fullføre sin vandring.

Men på denne trellsomme vandring mot en høyere forståelse av guddommen, mot en klarere, renere, mer fyllestgjørende erkjennelse av det skjulte, er menneskeheten nå nådd til et punkt hvor alle veiene ende, og hvor alle kan samles og fortsettes i en felles vei, den rake, uten svinger og kurver, uten tistler, tornekratt eller steiner, som fører direkte til Gud og til faderhjemmet.

Denne rake og mye kortere veien er den hovedveien som Gud selv og hans utsendinger i millioner av år har arbeidet for å få ryddet for hele menneskeheten. Et kjempearbeid er endt! Skyggefull, rett og skjønn ligger veien for hvert menneskes fot; den er lett å følge, lett å vandre; for Guds kjærlighet har gjort den farbar!

Den anstøtssteinen som i tidsaldre truende har sperret den er fjernet; den onde ånd (Satan), som i evigheter har voktet inngangen til den, er i sorg og anger vendt tilbake til sin faders hjem. Hans faders kjærlighet, hans søskens tålmodige, medlidenhetsrike arbeid, hans egen lengsel etter renhet og fred, hans lengsel etter det tapte paradiset, har omsider beseiret ham. Vejen er fri! den hovedveien som er skapt av kjærlighet til menneskene, av kjærlighet til den falne sønn og bror. Det målet som i evigheter har stått så fjernt og forekommet de arbeidende så uoppnåelig - er nået! Guds rike kjærlighet har brakt menneskeheten nærmere til faderhjemmet.

Dere mennesker som hittil er vandret langs deres krokete stier og svingete veier, dere tør vel neppe å ignorere vår faders vei! Dere spør engstelig: hvilke fordeler kan den tilby oss, og kan vi stole på at vi ikke går oss bort hvis vi følger den? - Døm selv og velg deretter!

Vår Faders vei er dannet med grunnlag i disse sannheter:

  • at Guds falne barn i tidenes morgen skapte det synlige menneskelegemet
  • at Gud er den usynlige menneskeåndens far
  • at hvert jordisk liv bringer menneskeånden ett skritt fremover mot Lyset og mod Faderhjemmet
  • at menneskene er ledsaget av usynlige voktere som alltid er klar til å hjelpe og veilede, en hjelp som oppfattes av mennesket som en indre stemme (samvittigheten)
  • at menneskene i bønnen til deres Gud og Fader kan oppnå en direkte forbindelse med ham, med hans tanke og med Hans vilje og gjennom dette oppnå all den hjelpen som er nødvendig for å herde deres vilje i kampen mod mørket og synden
  • at hvert menneske selv må sone sine onde og slette tanker og handlinger
  • at Kristus (Jesus av Nasaret) har lovet å være fører og leder for hvert menneske helt til alle dets jordeliv er til ende!
Erkjennelsen av disse sannheter er veien til Gud. Gjennom kjærlighet og tillit til Gud, gjennom kjærlighet til vår neste, gjennom renhet, innbyrdes fred og fordragelighet, gjennom sannhet og viljens arbeid på å overvinne mørket, synden og det onde, går veien til faderhjemmet!

Enhver av dere, ethvert barn kan fatte disse sannheter. Døm selv og velg deretter.



Kilde: "Vandrer mod Lyset!"

Ditt besøk er nr. Antall besøk på denne siden..
Bård Aune
http://home.eunet.no/~baardaun

Layout: Jørgen Degn.