Stasjonert på Charlie:

Gisle Førsund, student (teamleder).
Vidar Løvlund, dataingeniør.
Lars Færevaag, salgskonsulent.

Charlie Team satte post ved 1048m. Fjelltoppen het Fjellbekkhøgda. Selve observasjonsposten lå noe utsatt for vind, men vi vant ett enormt panoramaskue ut over hele Hessdalen. Derfor plasserte vi sovetelt i le for å høyne komforten for de som ikke stod på vakt. Komfort i observasjonsteltet er også ett viktig element for å være en god observatør. Teltet ble rettet mot observasjonsområdene. Innrettet med luftmadrasser, liggeunderlag og soveposer. Her hadde vi også all kommunikasjon installert. Da posten var satt og radiosambandet fungerte, spiste vi en god varm suppe før vi gikk til verket. Vi skiftet alle til tørt tøy supplert med kokesjokolade og kjeks.

Vi orienterte oss i nærterrenget først, før vi så gikk over til å orientere oss om observasjonsområdene. Visuell kontakt ble opprettet med Alfa Team. Det er ett stort område å observere på. Det er mange småveier som krysser observasjonsområdene. I tillegg er det spredt bosetning innover i hele dalen som etterhvert ble synlig da mørket tredte frem. Det er mye forskjellig belysning å ta hensyn til; gatelys, hus, driftsbygninger osv. Dette var det viktig å kartlegge før den nattlige observasjon kunne begynne. Dette spesielt fordi vi var totalt ukjent med terrenget. Til observering er øyet alene til å begynne med glimrende som observasjonsinstrument. Få oversikt og trent opp nattsynet. I tillegg er en god jaktkikkert god å ha når man skal være mer selektiv. F.eks avkrefte eller bekrefte ett fenomen som "Kennedy". Vår kikkert, en 8X50 Leica, viste seg å være suveren også midt på natten. I bakkant hadde vi alltid video og fotoutstyr parat.

Under observasjon var vi to stykker på vakt. En på radio og fire øyne på vakt. Under observering er det fint og ha ett "par øyner ekstra" for på den måten å få din sidemanns oppfatning av en eventuelt fenomen du har observert. Når man har observert lenge så skal det ikke mye til før tidligere stasjonære lys formelig danser foran deg. Da er det på tide å slappe av litt, eller rett å slett bare la blikket fare litt rundt objektet. Årsaken til den tiltagende "dansingen" er ofte p.g.a stirring på en konsentrert lyskilde. Det er ingen problem å få Venus til å danse; det er bare å stirre lenge nok.

I Charlie leir hadde vi ofte fortløpende diskusjoner på hva vi så. Ett tilfelle var en lysende trekant som hadde en kraftig lyskilde under seg. Den beveget seg med jevne mellomrom. Etter en kort diskusjon på hva vi hadde observert, fant vi ut at dette var en lampe på en bygning hvor mønet på huset utgjorde trekanten og lampen som den kraftige lyskilden. Bygningen ble bekreftet dagen etterpå.

Sammenligner du en kraftig MagLite med helt ordinære billys, så forsvinner nesten magliten i lyset fra bilen. Biler har kraftige lys. Noe vi observerte da de kom kjørende nordafra og inn Båttjønndalen i den tiltagende tåken vi fikk. Spredningen var enorm. Når bilen så hadde retning i mot oss, dekket den hele søkerbildet i kikkerten. Da var det fortsatt 10/15 min. før bilen passerte under oss. Som vi så det på Charlie Team, var det å eliminere alle grunner for en "Kennedy" med en kritisk sans. Når vi ikke kunne det, så hadde vi en "Kennedy". Med andre ord; en streng observasjonskultur, som avhenger i fleres samtykke om at ingen annen løsning en "Kennedy" er mulig.

Radiokommunikasjonen fungerte utmerket. Her viste UHF seg å være et glimrende sambandsnett. Apparatene er små og robuste og gav en klar å fin samtale samtidig som sambandet fremstår som delvis lukket i forhold til walkie-talkie. Ellers så var walkie-talkiene fine på sin måte med kontinuerlig sambandsforbindelse mellom teamene. VHF- sambandet til Texas viste seg også å fungere bra.

Dag to for Charlie Team. Tåken blir så tett at vi må flytte leiren lenger ned. Vi velger å legge den nye leiren oppå ett høydedrag ved Tverrfinnsåa, der har det i følge Erling Strand vært observert fenomener ved flere anledninger.

Vi kommer nå nærmere Alfa Team og oppnår samtidig visuell kontakt med Bravo. Plassen har fin beliggenhet og ett herlig liggeunderlag. Vi merker mye mindre til vinden og velger dermed å legge sovetelt og observasjonspost ved siden av hverandre. Når teamet har fått mat og observert lokalt, sendes det som etterhvert skal bli kjent som "Charlie Explorer Team" ut på en lengere reko-tur. Teamet besto av Vidar og Lars. De er utrustet med UHF, video og fotoutstyr. Etter en fin tur på høydedraget ved Finnsåhøgda, returnerer teamet etter en kort melding fra "mor" i Charlie Basecamp om at nå begynner det å bli sent.

Den kommende natt hadde mye å by på. Redningsaksjoner og observasjoner. Under kampens hete i løpet av natten, hadde Lars og undertegnede prestert først etter en vel anrettet "skalting" i mørket med sprakende radioer og fektende antenner å bytte sovepose. Vi våknet til ett vinterlig landskap med kald vind blåsende i fra nord. Vinteren var kommet og Lars hadde den varmeste soveposen. Mer om nattens strabaser får vi forhåpentligvis mer informasjon om fra de impliserte teamene.

Alle prosjekter er som regel fundamentert i en intensjon. En teori om noe man vil gjennomføre. Dertil i praksis og gjennomføre det med hell, er ofte noe helt annet. Vi i Charlie Team synest Triangelprosjektet i drakten til en pioner er blitt fullført med hell. Det gav oss mersmak og lysten på mer. Hessdalen har jo også en flott natur å tilby. Samtidig ser vi at det er noen få ting som kan gjøres annerledes. Vi tenker blant annet på det vi har vært inne på tidligere, dette med observasjonskultur. Lysten til å se noe, må ikke overstige muligheten for en kritisk observasjon. Charlie teamet selv ønsker å føre en bedre loggføring.

Vi ser frem til neste Triangelprosjekt og en mulig ekstensjon med flere poster.


På vegne av Charlie,

Gisle Førsund (Sign.)