SIDEN TIL ET DAF-MEDLEM.

I forbindelse med 25 års jubileet vil foreningen forsøke å markere grunnlaget for en viktig del av virksomheten som ble skapt av tilgjengelige datamaskiner og hva som var mulig å lage selv.

I 1977 var det ikke enkelt eller billig å kjøpe ferdige maskiner eller komponenter, og siden dataforeningen DAF hadde sitt utspring blant radioamatører og andre teknisk interesserte mennesker, var nettopp dette å bygge selv en naturlig tanke.

Noen av oss startet mange år før, for tanken om data og databehandling er ikke ny, men mulighetene for å realisere dem var vesentlig mindre av tekniske årsaker. De som tror at data er noe som har utviklet seg etter verdenskrigen tar skammelig feil. Dette er det mulig å lese mer om i gamle utgaver av I/O som er DAFs foreningsblad.

Hvis du har interesse for datahistorier av denne eller annen art, så er det mulig å gjengi noe av det her etter hvert.

Jeg er også interessert i informasjon den andre veien.

Du kan ta kontakt med meg og sende noen ord: Kommentar til Knuts side

---

(-GÅ TIL TOPPEN AV SIDEN-)
Knuts "SITE"

(- SE PÅ ÅRETS JULEHILSEN -)
JULEKORT

---

Dette var en av de viktigste bøkene i 1977 for radioamatører, med forklaringer og byggebeskrivelser til det meste. Det meste av bokens innhold var skrevet av foreningens medlemmer.(ARRL)

En typisk undervisnings og diskusjonssituasjon i en liten gruppe. Det ble dannet mange smågrupper med spesielle interessefelter. De hadde gjerne en egen møteleder og møteansvarlig. Egne møtedager ble også praktisert, noe vi er i ferd med å ta opp på nytt. Interessene kan være forskjellige selv om dagens PC har redusert denne virksomheten kraftig.

Mange ting viser at det fortsatt er populært å finne opp de samme tingene en gang til fordi man ikke er klar over at det er gammelt nytt. Dette er en ting vi ser når vi går tilbake i konstruksjonene som altså er for "gamle" til å ha livets rett. Det er stadig noe nytt å lære på de aller fleste felter innen data.

Dette er forgjengeren til alle hjemmedatamaskiner!
ALTAIR 8800.
Den underste boksen er en diskettstasjon for 8" disketter, og av yngre dato enn selve maskinen.
Denne maskinen er selve referansemaskinen og grunnlaget for en utvikling innen små datamaskiner som IBM anså som umulig og uønsket. Den er også det reelle grunnlaget for at det eksisterer et firma med navnet Microsoft. Det hele er rene kriminalfortellingen og desverre finnes det flere varianter som ikke er helt riktige.
En av de få som har fortalt den hele og fulle historien og som nedtegnet den dag for dag i sin dagbok og fikk naboen til å underskrive hver dag. Det var Robert M. Mims the 3rd. hvis jeg ikke husker helt feil. Dette er detaljer som jeg skal sjekke opp på nytt.

NASCOM I var den første europeiske etkorts-datamaskin.
Nascom ble en meget populær maskin også her hjemme blant våre medlemmer. Den var fleksibel og kunne få til en rekke avanserte ting som ikke lå helt i dagen i begynnelsen. Det kom stadige forbedringer og endringer som også dette eksemplaret bærer preg av med ekstra kretser og kort. Det var nødvendig å ha et multimeter som man kunne måle spenninger og strøm med. Digitale prober var gjerne en oppgave for selvbyggerne. Multimeteret kunne jo ikke fortelle om man hadde en pulserende datastrøm foran måleproben.
Bakerst til høyre er vi et 300 bits modem som var representativt for tiden. Man overførte jo alt da data over telefonlinjene, hvilket har vært en meget god melkeku for Televerket og senere Telenor. Det har ikke vært noen positiv innstilling til denne bruken noen gang men gjerne lagt vanskeligheter i veien og skummet markedet for penger. Man har ikke sett det som positivt at det fantes en gruppe som la veien mens de gikk i dette nye terrenget.

DATABÆRERE HVA ER DET?
Her har vi et eksempel på en databærer eller datalagringsenhet som er maskin-lesbar og som ikke er av ny dato. Det er hullkortet. Så langt jeg har funnet ut er hullkortet en gammel databærer som har vært gjenoppfunnet, kanskje mer enn en gang. Jeg tror det er grunnlag for å si at oppfinnelsen som databærer er fransk, fra det 16. århundre under utviklingen av vevstolen. Hullene i kortet ble brukt til å lagre data om mønsteret som skulle veves. Kortene ble lenket sammen og kunne til slutt styre en vevemaskin slik at mønsteret ble lest fra de noe primitive hullkortene.
Det hører med til historien at det til slutt førte til et opprør hvor maskinene ble slått i stykker fordi de var redde for arbeidsplassene sine. Det hører vel med til historien at det ikke førte til mer arbeid.
Denne kort stabelen du ser her er ikke veldig gammel, men gammel nok. Det er ca. 2500 kort som har de nødvendige styringsdata for styring av lufteanlegget i Postgirohuset.
Papirbånd var også vanlig i bruk, arvet fra teleksmaskinene, som gjerne også var utstyrt med en leser slik at data kunne lagres og sendes på nytt. De første brukte fem bit Baudot kode og det var det første dataformatet jeg stiftet kontakt med. Av samme årsak (fem bit) måtte man finne på "triks" for å sende store og små bokstaver eller tall.
Jeg har et program, en Z80 assembler, skrevet i 8080 kode, som ligger lagret på en grønn papirrull med hullmønster på tvers av strimmelen i hele dens lengde. Trolig vil den holde lenger på sine data enn et lydbånd.

Foreningen har en rekke eksempler på forskjellige måter å lagre data på. De færreste er klar over hvor problematisk nettopp dette er. Det er ikke bare databæreren eller mediet som har aldringsproblemer men også utstyret som skal kunne hente ut dataene når de trengs om f.eks. 50 år. Dette er et gedigent tankekors, og et reelt problem.

DAF-MASKINEN, EN TIDLIG UNIX MASKIN.
Vi er veldig glad for at vi kan presentere en komplett og fungerende maskin for våre medlemmer og andre interesserte. Dette var på mange måter en meget tidlig og avansert maskin, og det er synd å si at mange forstod betydningen av det arbeidet som ble utført av ildsjeler i foreningen. Det ble laget flere maskiner og mange hadde stor glede av maskinen sin.

EXIDY KOM TIDLIG MED SIN MASKIN
Vi som mener å huske slikt, tror at den ble presentert i -77 men at de ikke var leveringsdyktige av forskjellige årsaker før noe senere, av kvantitet. Prisen var ikke direkte lav for et komplett system som inneholdt det nødvendige, skjerm, båndspiller og noen digitale kassetter. En printer var også et økonomisk løft. De færreste hadde en lommebok som ikke skrek av redsel når den ble presentert for prisen som maskin og utstyr utgjorde. Etter en tid realiserte importøren av maskinen lageret sitt og mange av DAFs medlemmer benyttet anledningen til å kjøpe gunstig. Noen kjøpte i utlandet og benyttet spesielle rabattordninger der når man kjøpte et samlet sett. Jeg var en av de.
Jeg fikk tak i en nåleskriver fra Anadex. Den var stor tung og effektiv men låt som et modifisert maskingevær fordi den dro frem traktorarket med en kjempemessig elektromagnet. Den kunne skrive en liten haug gjennomslag på en gang og var en arbeidshest, men ikke til å være i hus med.

ETTER HVERT FANTES DET MYE TIL EXIDY
Mange produsenter verden over lagde produkter til EXIDYs produkt. Her ser du et utsnitt av programvare fra programmeringsverktøy til spill, pakket pent i poser med bruksanvisning.

EXIDY SORCERER PROGRAMVARE MANUAL
På utsiden av manualen ser du omrisset av fire kassetter som minner mye om gammeldagse åttespors stereo-kassetter. Men det er bare et tomt hus som er brukt og det som et puttet inn er ikke lydbånd men elektronikk med et elektronisk datalager. Den øverste i bunken inneholder STANDARD BASIC som er BASIC i en Microsoftversjon. Den neste er merket WORDPROCESSOR og var etter datidens standarder en ypperlig sak til å skrive det meste med. Brevene kunne f.eks. lagres på lydbåndkasett. Den neste står det DEVELOPMENT PAC på og er en maskinkode-utviklingspakke med alt nødvendig innebygd. Den nederste har navnet EPROM PAC og kunne brukes til å lagre egne programmer på elektronisk måte slik at programmet kan startes direkte fra kassetten.
Jeg har mange ganger fått spørsmål om hvordan og til hva jeg brukte denne maskinen. Her ser du tydelig noen av mulighetene.

APPLE IIa, DISK II
Apple er en hel lang historie i seg selv som startet i en garasje. Selv om det ikke er det eneste garasjefirmaet i USA så må det være et av de mest spesielle og mest langlivede. De var entusiaster som startet med noen ideer som de hadde plukket opp rundt omkring og greide å sette dette ut i livet. Deres forretningside har opp gjennom årene vist seg å være noe spesielle og vært grunnlag for diskusjon i mange fora.
Mange medlemmer har hatt denne og etterfølgende maskiner i bruk. De var heller ikke spesielt rimelige maskiner og kan vel fortsatt sies å ligge i det høyere sjiktet uten å tilby mer prosessorkraft.

TEXAS INSTRUMENTS VAR EN AV DE STORE
SPESIELT PÅ KOMPONENTSIDEN
SÅ DE VILLE VÆRE MED
Texas var meget tidlig ute med produksjon av IC-er som dekket det store elektronikkmarkedet, og selv om de ikke noen gang ble den store produsenten av forbrukerelektronikk som vi kan si at en hjemmedatamaskin tilhører så var de meget tidlig ute med nødvendige patenter.
Det var derfor ikke det spor underlig at de var like tidlig ute med en 16 bit prosessor med komplett sett av støttekretser. Denne prosessoren var et troll å ha med å gjøre men var kraftfull på en i dag merkelig måte som ble godt understøttet av nevnte støttekretser. Maskinen ble populær i flere kretser og lot seg programmere til avansert grafikk i inntil 32 plan, samt lyd. Det var en æra for seg selv.

TIKI KAN BARE VÆRE NORSK
OG DET ER DEN
OPERATIVSYSTEM OG DET HELE
Selvfølgelig måtte vi være med her på berget. Mange hadde vært med på konstruksjonsjobber uten at det hadde resultert i nye produkter. Nå hadde jo CP/M operativsystemet til Digital Recearch eksistert i mange år og utstyrt blant annet ALTAIR 8800 med et operativsystem etter hvert slik at man kunne lagre data på diskettstasjoner og andre datalagre. Da var det jo på tide for oss også, så KP/M ble født etter mange strabaser. Digital, som også hadde et norsk opphav, var ikke spesielt glad.
Den ble en meget populær skolemaskin og var også å finne hos private siden det var gode tekstbehandlingsprogrammer å få til den sammen med en rekke annet som var beregnet til CP/M.

OSBORNE I
NOK EN TIDLIG CP/M MASKIN
SOM VIRKELIG SLO AN I MARKEDET
Mens vi er inne på CP/M er det riktig å vise denne maskinen som også fant veien inn blant enkelte medlemmer. Jeg kan huske at Jan Løvereide var en av dem, og han hadde mye nytte av maskinen. Han døpte den for "Oscar I" og det ble alle maskinene hans hetende med et høyere nummer etter hver. Det som var et problem med CP/M var at alle maskinprodusenter hadde minst et diskettformat. Det gjorde dataoverføring med diskett vanskelig selv om det ikke var noe problem å overføre hverken data eller programmer. Før jeg ga meg med det hadde jeg registrert omtrent 3500 avvikende formater. Dette var en medvirkende årsak til at PC-formatet ble raskt akseptert selv om det ikke var spesielt bra sammenlignet med annet som eksisterte. At Osborne hadde to diskdrev var jo også en stor fordel for mange som skulle gjøre noe fornuftig. Harddisk eller Winchester disk var noe uoppnåelig som vi bare hadde hørt om.

---

Vi har mere materiell og bilder, det blir bare ikke tid til å komme med alt selv om dette er et jubileumsår. Send meg gjerne e-post.
(Bildene her er med vilje lagt ut med redusert kvalitet.)