Notes

[NI0001] Jo er utdanna elktroingeniør, arrbeider for tiden ved Hewlett Packard
i Oslo. Har fått seg tomt i Molde (Nordbyen) og skal bygge hus der.
Kilder: Omar Øverland.

[NI0004] Etter en middelmådig realskole eksamen drog Omar ut til sjøs som
byssegutt og senere som 2. kokk. Havna senere på sildefisket på
Harøysundet. I ei frihelg i Molde var han så heldig at han traff Henny
Merringdal hans nuværende kone. Arbeidet ca. 1 år i et pølsemakeri.
Henny skaffa han arbeid ved Høvding Konfeksjonsfabrikk, hvor han
jobba som tilskjærer, presser og de siste årene der som arbeidsleder.
Etter konkurs tok han AMO-kurs i bygning og maskinteknisk tegning.
Under den skolegangen fikk han hjerneblødning, sendt til Trondheim
for operasjon med heldig utfall. Fikk seg jobb på Bergmoprodukter i
Molde. Jobber der med data for å digitalisere logoer o.l. for gravering,
utforming av brosjyrer og lignende. Etter 10 år på denne arb.plassen
trivest han godt der. Stadig nye utfordringer og oppgaver.
Interesser: Lokalhistorie, slekt og tegning ved hjelp av data og
botanikk.
Kilder: Omar Øverland

[NI0005] Henny er født på Hoemsetra ved Eikesdalsvatnet av foreldrene
Argit Trandal og Otto Merringdal. Hun flytta ut i Olsvika ved Ålesund når hun
skulle begynne på skolen. Etter skolen jobba hun først på en kafe i
Ålesund (Veslestua) (Hun er flink til og lage sildekaker). Arbeidde ei stund
på Vatne ved en konfeksjonsfabr. Reiste etterpå til Molde og begynte på
Høvding Konfeksjonsfabr. som syerske. Etter mange år der slutta hun og
fikk seg arbeid på kjøkkenet på Bolsøy Alderheim. For tida arbeider hun ved
Bergmo Eldresenter. Henny er rasende flink med sine hender, hun kan ta
2 pinner, et nøste og strikke en "Arran-genser" kun etter hodet uten mønster
frem for seg.
Kilder: Omar Øverland

[NI0006] Kai har utdanna seg som arealplanleggingsingeniør. Har ikke fått seg
fast arbid ennå, men jobber som lærervikar i Trondheim.
Kilder: Omar Øverland.

[NI0007] Andre hadde sine første år i utenriksfart. Arbeidet etterpå flere år
på Glamox i Molde. For tiden jobber han med lastebil.
Kilder Omar Øverland.

[NI0008] Eva er for tiden bosatt i Bergen hvor hun studerer hovedfag
i medievitenskap ved universitetet.
Kilder: Omar Øverland.

[NI0012] Tordis var ei tid sammen med søstra Ella i Bergen som tjenestejenter.
De hadde en hybel ved siden av ei latrine. Tordis var liten av vekst,
hun gikk under mine armer, selv er jeg 170 cm. Hun var glad i å lese.
Barn:
1) Omar Øverland gift med Henny Marie Merringdal.
Barn:
a) Andre f. 30 oktober 1963
b) Jo f. 26 november 1965 g. m. Kjersti Nordbø f. 2 april 1967.
Barn:
i) William Sander f. 11 februar 1995.
ii) Kristine Margrethe f. 27 juni 1997.
c) Kai f. 14 april 1968
d) Eva f. 14 februar 1972.
2) Bengt f. 1 april 1952 g. 1 g. m. Edel Ulvund, 2 g.m. Sylvi Otterlei

Kilder: Omar Øverland.

[NI0013] En Jens Larsen selger odlretten sin til farbroren Colbein,
som han tittulerer "signeur".
Kilder: Sunnylvsboka.

[NI0020] Johannes kom fra Ripnes ved Saltstraumen ved Bodø.
Kom til Molde 1913 som steinarbeider, hadde tidligere vært "rallar" på Sulitihjelmabanen.
15 april 1914 fik han skjøte på Kringsjå bnr. 16 av Olav Bø. 1 mai 1929 overtok
Olav Stranda skjøtet. Johannes flytta med barna til "Budstikkegården" øverst
i Kirkebakken. Senere flytta han ned til Hans Thiis Møllersgt. 10. Han arbeidde
mange år som arbeidsformann ved lageret til Molde kommune ("Bryggeritomta"
eller "Tomta" i daglig tale.) Mens han bodde ute på Røysan hos Lovise og
Halfred Årø fikk hann kolbrann i ene foten og måtte fjerne den. Johannes
klarte seg bra med en fot. Bodde de siste årene av sitt liv på Molde Aldersheim.
Kilder: Bolsøy Boka og Omar Øverland.

[NI0022] Johs blei oppfostra hos garver Ole Larsen Hjelvik i Molde. Han fikk arbeid
på bakeriet til O. Roald på Vigra. Senere fikk han arbeid ved Ranviks bakeri i Molde.
Reiste deretter til Trondheim og tjente hos Jakob Halseth Bakeri.
Derfra til Støren. ( " Størens Bakeri " ). Ei tid var han i Bergen hos Martens.
Kom tilbake til Molde 1913 hvor han arbeidet ved Kneipbrødfabrikken frem til 1937.
Han blei ansatt av L.O. som sekretær for Samorganisjonen.
Johs gifta seg annen gang med Anna Hollingsæter og fikk med henne
barna Per og Knut.
Kilder: Johannes Øverland Larsen.

[NI0024] Arne vokste opp i Molde og tok her artium i 1935. I Oslo gikk han først på
Kunst og håndverkskolen og fra 1941 på Statens Kunstakademi. Arne har i alle år
vært opptatt med å tegne, male og skape ting med hender og ord.
Fra 1947 var han ansatt ved Bennet Reklamebyrå i Trondheim. Fra 1956 var han
tegner i Adressavisa og dreiv sammen med to andre reklamebyrået " Tre Tegnere".
I fire år var Arne lærer på reklamelinjen ved yrkesskolen i Trondheim og fortsatte
i 18 år som lærer ved Brundalen v.g.s., estetisk linje.
Sine siste år tilbrakte han på Hitra der hans sønn Tore tidliger hadde bosatt seg.
Hitra, et sted for dem som gjør hver dag til en fest.
Arne gifta seg med Lilly Thommassen . Arne døde på Hitra i 1997.
Barn:
1) Tore Øverland f. 29/4 1939 i Molde, gift 13/8 1966 med Marit Storåker.
Han hadde sine første barneår i Molde, men fra 13 års alderen i
Trondheim. Tore har examen artium og embetseksamen (mat. nat. vit.
av høyere grad), og etterutdanning i aquakultur og spes.pedagogikk.
Tore har flere år bak seg i kommunestyret på Hitra for SV. Han har også i mange
år vært styremedlem i Sør Trøndelag Naturvern og var sekretær og
styremedlem i den såkalte "Hitraaksjonen".
Barn:
a) Trym Øverland f. 31/8 1967 på Hitra.
b) Ingvild Øverland f. 10/1 1969 på Hitra.
2) Elin Øverland f. 9/4 1945 i Molde, gift 31/12 1966 med Simon Bretten.
Hun vokste opp i Molde og fra sitt 6 år i Trondheim der hun tok
realskoleeksamen ved Sverresborg skole. Elin har gått på husmorskole
og på husflidskole, også vært barnehagepraktikant. hun utdannet seg
seg til sykepleier ved Røde Kors sykepleierskole i Trondheim.
Som særlig interesse har Elin håndarbeide, er også politiker for Venstre.
Barn:
a) Arne Bretten født 29. august 1967.
b) Tord Bretten født 2. mai 1969.
c) Line Bretten født 29. mai 1971.
Kilder: Per Øverland , datert Trondheim den 20. april 1985.

[NI0053] Anna gifta seg med presser Karsten Hjelset. Hun arbeidde som syerske
det meste på Høvding Konfeksjonsfabrikk, Molde.
Barn:
1) Liv gift med Finn Rye.
Kilde: Bjarne Bakken og Omar Øverland.

[NI0054] Marie ("Maja") gifta seg med gårdbruker Olav Bolghaug fra Bolga på Frei v/ Kr.sund.
De flytta senere til Molde hvor Olav arbeidet i mange år ved
Brunvoll Motorfabrikk.
Barn:
1) Kjell Torbjørn
2) Odd Roar
3) Roy Olav gift med Solveig
4) Kurt Magne gift med Randi Bergseth.
Barn:
a) Ronny
b) Are
c) Eirik
Kilder: Bjarne Bakken og Omar Øverland.

[NI0055] Lovise gifta seg med Halfred ("Hallemann") Årø,
Han arbeidde som fryseriarbeidet ved kjølelageret i Molde.
Barn:
1) Unni
2) Halvard
3) Tore
Kilder: Bjarne Bakken og Omar Øverland.

[NI0056] Nils bli gift med Kora Nordhaug fra Hovdenakken.
Nils var murer og plaga av astma.
Barn:
1) Ivar
2) Anne
Kilder: Omar Øverland.

[NI0057] Gudrun blei gift med Hans Kr. Lange,
Han hadde rørlegger forretning i Molde.
Barn:
1) Tove
2) Hans Kristian
3) Jan Terje
4) Bente
Kilder: Bjarne Bakken og Omar Øverland.

[NI0058] Johanne blei gift med Bernard Årø, bror til "Hallemann",
Bernhard var bla. skytebas ved Molde kommune.
Barn:
1) Anne Sofie g. 1 gang med Oddbjørn Hagen.
Barn:
a) Thorbjørn
b) Merete
Kilder: Bjarne bakken og Omar Øverland.

[NI0059] Ella blei gift med Carlos Bolghaug fra Bolga, Carlos og før nevnte Olav Bolghaug
var brødre. Carlos drev et lite bruk i Bolga som han solgte. Tok med seg hele familien
og drog til Australia. Kom tilbake til Norge etter et par år og slo seg ned i Moss.
Barn:
1) Turid
2) Helge
3) Sissel
4) Jorunn
5) Titti
6) Karl Gustav
Kilder: Bjarne Bakken og Omar Øverland.

[NI0060] Magdeli gifter seg opp igjen som enke med Knut Knutsen Tronstad i 1760.

Kilder: Synnulvsboka.

[NI0061] Nils døde som liten i 1919.
Kilder: Bjarne Bakken.

[NI0062] Nils var kjentmann på Lofotfiske i over 30år .
Til tider kunne han være lenge hjemmeifra og Maria måtte
styre og stelle den store barne flokken.
Det er blitt meg fortalt at Nils kunne stemme blod, og likeens lokke
ormen fram fra tua.
Kilder: Bolsøy Boka og Ivar Simonsen.

[NI0063] "Nils-Maria" som hun vanlig blei kallt, døde 96 år gammel
legems og åndsfrisk. Selv kan jeg huske at hun leste avisa uten briller.
Husene på "Nils-Maja" plassen ble revne engang på 1990 tallet.
Kilder: Omar Øverland.

[NI0064] Nothile gikk under kallenavnet "Tilla" Hun døde i slutten 1980 tallet.
Hun hadde en fabelaktig hukommelse til det siste.

Kilder: Bjarne Bakken og Henny Øverland.

[NI0065] Karen Anna blei gift med stuert Karl Kulø fra Kristiansund.

Kilder: Bjarne Bakken.

[NI0066] Hun var gift med kontorsjef Bjarne Bakken.

Kilder: Bjarne Bakken

[NI0067] Laura blei gift med Halvor Helseth, han var vaktmester på
festiviteten i Kristiansund.

Kilder: Bjarne Bakken.

[NI0068] Lovise var strikkerske og døde ugift i Molde.

Kilder: Bjarne Bakken.

[NI0069] Peder Colbeinson gikk under kallenavnet," Colbeins-Pe"
Omkring 1850 kjøpte han seg en plass under Nes indre br. nr. 6
Senere blei plassen kallt "Colbeinsplassen". Idag br. nr. 7-
Folketellinga 1865 nevner ham som husmann under Grovabø på Kleive
Kilder: Bolsøy boka.

[NI0075] Søren var nok inngift på gården. Han var gift 2 ganger,
med første kona fikk han 2 døtre, Gjertrud og Anne.
Han var blitt selveiger i 1687. I en justisprotokoll fra 1706
stårdet at han "stevnet sine Brødre Olle og Morten Bøe", det var et
Tvistemål om leige av slåtteland på Holte.
Kilder: Bygdeboka for Voll.

[NI0083] Colbein blei konfirmert i Synnylven 1791.
Kom til Kleive i Romsdal og handla med krøtter.
Kilder: Bjarne Bakken og Synnulvsboka.

[NI0085] Tore fikk skjøte på gården 1775 for 28 dl.
Kilder: Sunnylvsboka.

[NI0086] Etter Tores død gifta Anne seg opp igjen med "skoleholder"
Peder Olsen Frøse.

KILDER: Sunnylvsboka.

[NI0100] Etter realskolen i 1936 gikk Olav på snekkerlinja ved "Trepekkaren" på Bjørset
Grunnet med farens arbeid i samorganisasjonet var det vanskelig for Olav å skaffe
seg arbeid. Han gikk i skredderlære i Rekdalen og på Vestnes.
Etterpå arbeidde han som snekker ved Molde kommune. Senere
som lagerformann ved samme etat. Hans største interresse var
oljemaling. Han malte ialt 467 bilder spredd utover landet, noen
også utenlands. For det meste brukte han en gammel smørkniv som
arbeidsredskap. Fra og med 1957 skrev Olav dagbøker med en
illustrasjon hver dag frem til sin død i 1985.
Kilder: Omar Øverland.

[NI0101] Bengt er utdannet dateingeniør ved Televerkets skole.
Han arbeidet i mange år ved Televerket. For tiden har han skaffa
seg egen liten bedrift på Fjørtoft og driver med dørfyllinger, og
sper på med skolebusskjøring. Han gifta seg med Edel Ulvund.
Andre gang med Sylvi Otterlei.
Kilder: Omar Øverland.

[NI0105] I 1680 er Rasmus bruker på Helset, og da kalt odelsmann.Han var lagrettsmann,
og var av de som kjøpte tilbake Sunnylvskirka. Rasmus hadde snakka
ærekrenkende om futen og måtte et år senere vedgå at det skulle være usagt.
Kilder: Synnulven og Geiranger, Innvik -Stryn bd. I (Aaland) og Ei Hjørunfjordætt. (S.M. Ekornes)

[NI0106] Med giftermålet mellom Anne og Rasmus møttes 2 Nordfjordætter
som blei sittende på Helset i Sunnylven. Anne var "Øysteinætling.
Kilder: Ei Hjørundfjordætt.

[NI0110] Colbein tok over bruket på flo etter faren Jakob, og han er nevnt som bruker
i 1665. På et gammelt stabbur er navnet hans inrissa. Det finnes også et
bilde av en mann på hest på ei vindusrute.
Kilder: Innvik-Stryn bd. 1

[NI0117] I 1677 er Anders nevnt som bruker av Helset i lag med sin sønn
Jon som da var bare 17 år gammel. Jon er nevnt som legdsmann i 1701.
Kilder: Sunnylven og Geiranger, og Ei Hjørundfjordætt.

[NI0123] På Glommnes i opp Stryn kom Jon opp i en odelsstrid, og han la frem
et dokument som bevist at han ætta fra Klemmet Ivarsen Hjelle
Ættelegget: 1) Klemmet Ivarsen Hjelle (ca. 1444 )
2) Salmund Klemmetsen ( ca. 1470 ) g.m. Ingeborg Olufdtr.
3) Peder (Peer)Salmundsen ( ca. 1500 )
4) Ingeborg Pedersdtr.Rygg ( ca. 1530 ) g.m. Erik Olufsen på Ryggm i Gl.
5) Anne Eriksdtr. Rygg (ca. 1560 ) g.m. Anders Torkildsen Vik og ytre Eide.
6) Anders Andersen y-Eide ( ca. 1600 ) g.m. Anne Jensdtr. Lote.
7) De selv: Anders, JON og Sofie.
Jon var også i strid med søskene sine om noe arvegods han hadde pantsett.
Kilder: Ei Hjørundfjordætt, Sunnylven og Geiranger, og Innvik-Stryn.

[NI0125] Anders var en stridlysten kar. Mange av hans feider er nevnt
i undernevnte kilder.
Kilder: Bygdesoga om Gloppen (J.Aaland), Ei Hjørundfjordætt (S.M.Ekornes)
og bygdes. om Innvik-Stryn på sidene; 265,266,267,268,414,430,533,534,
535 og 540.

[NI0134] Om Ellingsdattera var gift med Jens vites ikke, men sammen hadde de
dattera Anne Jensdtr. viser til uttalesen om at Elling Olsem er morfar til
Anders Andersen ytre Eides hustru.

Kilder: Innvik-Stryn

[NI0135] Anders T. overtok endel av godset ti Øysteinætta igjennom hans 1. kone
Anne Eriksdtr. som var av nevnte ætt fra Vereide. Han blei en velholden kar,
Og var eiger og deleiger i følgende gårder; ytre Eide, Sigdestad, Glomnes,
Berg, Stauri, Vik, Grotle og flere andre.
I et brev heter det knapen Anders Torkildsen ytre Eide og Eiri Rosenkrantz
sier seg å være ætta fra gamle fru Guron på Giske.
Kilder: Invik-Stryn,Soga om Gloppen bd. 3 (Per Sandal )
Ættesoge for Gudbrandsdalen ( Engebret Hougen ).

[NI0136] Anna må være død før 1575 for da fik Anders T. av andre kona si
2 l. i indre Grottle i Bremanger som ei slags medgift.
Kilder: Innvik-Stryn.

[NI0138] Han er ukjent, Kansje han er den samme som den "Torgilds p. Meersunde"
som i 1563 la 1 dl. i leiglendigsskatt og 1 dl. for jordegods.
Torkild Sunde var lagretsmann i 1576.

Kilder: Innvik-Stryn.

[NI0139] Jartrud er nevnt smmen med barn 8 okt. 1582 hvor de i merkelig sak med
borger Jens Pedersen om hvordan hun mista gården sin Vik.
Jens sin tjener hadde stjålet en 1/2 laup smør, et lås og 2 alner lerret fra ham.
Tyven, Henrik Povelsen hadde fått Jartrud til å skjule tyvegodset, uvitende om
at det var stjålet. Jens Pedersen krevde at og arvingene skulle avstå gården
Vik til hamm imot at de skulle 1/2 laup i gården Grov i opp Stryn. Han fikk medhold
i lagtingsretten. Tyven blei henretta i 1588.

Kilder: Innvik-Stryn.

[NI0143] Bror til Erik var Nils på Vereide.
Kilder: Gloppen og Breim III s. 110, 119.

[NI0144] Ingebor var "Øysteinættling" og er nent i par ættelegg etter sin far i begge,
et fra Stadheim i Sunnylven og et i Glomnes i Stryn.
Kilder: Innvik-Stryn.

[NI0146] Navnet hans er blitt skrevet på mange måter; 1520 Per Salmandsen,
1523 Peer Salmundson på Edh, 1603 Peder Sallomonszonn.
Han var en velsående "Øysteinættling" med mange gårder. i 1523 blei han den
rette odelsmann til Stadheim gods i Sunnylven og fikk tilkjent fulle fiskerettigheter
til "Stadhems fyske høøl"
i 1520 betalte Peder 15 lodd sølv i tiendepenger og 12 lodd sølv for jordegods.
Noe som var 3 ganger så mye som gjennomsnittet.
Gårdene Vinsrygg i Årdal, Bogstad og Frøystad solgte han til en Erland Eriksen.
(nevnt i et diplom dagsatt 11 juni-1583, etter hans død.)
Kilder: Innvik-Stryn, Gloppen og Breim, og Sunnylven og Geiranger.

[NI0148] Salmund er nevn i ei ætteliste på Glomnes i 1650.
Han er der nevnt som sønnen til Klemmet Ivasrsen.
Kilder: Innvik-Stryn.

[NI0149] Klemmet Ivarsen Kjøpte i 1444 av svogeren Salmund Olavsen
15 kyrlag jord. Han er nevnt som stammfar på et ættelegg på Glomnes.
Kilder: Innvik-Stryn.

[NI0150] Ingeborg er nevnt i et diplom dagsett 5 apr. 1444
Kilder: Innvik-Stryn.

[NI0151] Olav er nevnt i et par ættelister, bl.a. ei på Flo ilag med søstra Randi,
og likeså i en tvist på garden Hauge er han og nevnt i et ættelegg.
Kilder: Innvik-Stryn, og Sunnulven-Geiranger.

[NI0152] Øystein brukte den latiniserte forma om navnet sitt Augustinus.
Det er flere som mener han var sønnen til ridder Peter Gudleiksen på Eide.
Fra Diplomatorium Norvegica III s. 349 og i Regesta Norvegica VII nr. 1288
!2. mars 1386 nevnes "Eystein a Vinreidi " i forbindelse med vøling av et
langskip. Her blei Serk på Sande og Øystein på Vereide hver skyldig
alømuen 14 laup.Han også nevnt i flere ættelegg.
Den som vil prøve å få forståelsen at ridderen Peter Gudleiksen var hans far
bør lese artikkelen nevnt under av Asgaut Steinnes.
Kilder: Innvik-Stryn, Sunnylven-Geiranger, Gloppen og Breim
"Ein våpenskjold og eit ætteproblem " av Asgaut Steinnes i
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXII hefte 1.Eindride var ridder og riksråd.
Kilder: Per Nermo.

[NI0157] Ridderen Peter Gudleiksen på Eide i Stryn er nevnt i livet
i brev fra 1293, 1296, 1298, 1300 og 1308. I 1293 nevnt som
"herra Petre a Eidi", i 1308 "herra Petre a Eidi". I Islandske
annaler er han kalla: "herra Petr", "Petre af Eidi" og "herra Petr.
Peter var etter Laurentius-sagen ei tid på Island og blei av kongen
sett til sysselmann over heile Nordlendings-fjerdingen. I Holar
blei han kjent med Laurentius Kalvsson, som da var prest, de
blei nære venner. Laurentius drog ilag med Peter tilbake til
Bergen hvor han fikk Laurentius til å skrive et friarbrev til ei
dame "austr i Vik" på latin. Kong Eirik som var en nær venn av
Peter lovte og sette seglet sitt på brevet.
De lærde strides om hvem som var far til Peter, Gudleik Sneis
eller kansje Gudleik Wiliamson.
Kilder: Per Nermo og Asgaut Steinnes.












[NI0158] Rasmus var bruker i 1754 og han døde 72 år gammel.

Kilder: Sunnylven og Geiranger.

[NI0165] Det er skifte hetter hennei 1763. Boet er verdsatt ti 67 - 48 dl.

Kilder: Sunnylven og Geiranger.

[NI0174] Rasmus Knutsen er den første brukeren som er navngitt i 1666.

Kilder: Sunnylven og Geiranger.

[NI0177] Rasmus tok visstnok over gården 1702, men fikk full skjøte først 1721.
Det var skifte samme året han døde i 1753.

Kilder: Sunnylven og Geiranger.

[NI0185] Lars blei bruker ca. 1680. Han er nevnt som lagrettsmanni 1701.

Kilder: Sunnulven og Geiranger.

[NI0191] Ole var gift to ganger. 1) Ane Gammelsdtr. Øye døde 1736.
2) Anne Nilsdtr. Hole som var mor til neste Anne.

Kilder: Sunnylven og Geiranger.

[NI0195] Peder er nevnt i 1701 manntallet som 39 år gammel.

Kilder: Sunnylven og Geiranger.

[NI0198] I klokkerbok for Kleive 1843-69 står det at
Kittil Nilsen og Ellen Larsdatter er innflyttet
fra Agerø prestegjeld. De fikk seg en plass
kalt Røsberghagen under gården Stokke.
Materialene til huset kom i fra et hus nede
ved Bordalselva på den andre sida av fjorden.
Kittil slepte tømmeret over fjorden.
Giftemålet til Kittil er nevnt i klokkerbok for
Vågøy sogn 1845-70 side 199.
Kilder: Arne Hattrem og Ivar Simonsen.

[NI0200] Lars var sjømann og født 1853. Han gifta seg med Oline Romuld,
men ekteskapet varte kun i 3 mndr. fordi Lars drukna i Fannefjorden 1885.

Kilder: Bjarne Bakken og folketellinga 1865 for Bolsø.

[NI0201] Berit-Anna gifta seg med Ola Aspelund og emmigrerte til U.S.A.
De fikk ei datter, Elen.

Kilder: Bjarne Bakken og folketellinga 1865 for Bolsø.

[NI0202] Peder reiste nordover til Bø i Vesterålen og gifta seg med
Karoline Ingebrigtsdatter, født 1868 i Bø. Peder dreiv med
litt av hvert. Han drev fiskeri for egen regning, vegarbeider og
drev med jordbruk som husmand under Bø prestegård.
ammen fikk de 4 barn, Marie f. 1887, Johan f. 1894,
Inga f. 1897 og Olga f. 11 sept. 1900.

Kilder: Bjarne Bakken og folketellinga 1900 for Bø i Vesterålen.

[NI0203] Ola flytta til Kristiansund, gifta seg med ei Anna, visstnok fra Sunnmøre.
Han var arbeidsformann på Dale Bruk, Kr.sund. De fikk en datter, Lisa.

Kilder: Bjarne Bakken.

[NI0207] I 1827 flytta hele familien til Vågøy sogn (Aukra sogn)
De kalte seg Sylte da sønnen Knut blei konfirmert 23. sept. 1827.
4 juli 1828 fikk Nils skjøte på en part av Gården Sylte Matr.nr. 624
skyld 1 vog 18m. fiskeleie. Kjøpesum 265 spd.
2. sept. skjøtet Nils fra seg denne gården for 200 spd.
til en Nils Torgersen Dokken.
2 juli fikk Nils Knutsen skøte på Nøsen for 1 pd. og 11 mk.
Etter at Nils døde 22 jan. 1840 ble det 30 okt. samme år holdt
auksjon på Nøsen over div. løsøre
1 mars 1841 ble det holdt 2d gangs auksjon over gården med laveste
bud 60 spd. Men det ble ingen handel. Ved 3gangs auksjon apri 1841
ble familien hjemløse. Gården ble solgt til Lars Tøllefsen for 60 spd.
4 mai 1841 var det skifte etter Nils Knutsen Nøsen.
Gjelden var på 99-4-10 og boet på 77-3 15 og da ble det
ingenting til arvingene.
Nils var med i krigen 1807-14. Navnet hans står på en bauta ved
Hol gamle kirke.
28 juni solgte Nils "selveierpladsen" Rabbestølen til
Halvor Guttormsen Trettestølen for 550 spdlr.
Kilder: Arne Hattrem og Folk og fortid i Hol.

[NI0210] Sander blei g.m. ei Marit Pedersdatter f. 1819 i Bolsø.
De slo seg ned på under Årø Indre som blei kallt
Sanderplassen etter Sander. I 1865 hadde Sander
2 storfe og 8 får. Eller losjerte Krisian Knudsen og
kona Synnøve Nilsdatter og barnet deres Marit Kr.dtr.
på plassen. Sander og Marit hadde sønnen Ingver f. 1852.
Kilder: Folketellinga 1865.

[NI0211] Jøran gifta seg med en Hans Andersen f. 1. juni 1827 i Bolsø,
Hans var sønnen til Anders Kystolvsen Lønsetteigen ( 1774-1841)
g.m. Ellen Olsdatter ( 1780-1865). Hans og Jørand
slo seg ned på husmannsplassen Røbækgjerde under
gården Røbæk (Røbekk). I 1865 hadde de 3 sauer.
Barn:
1) Hans A. Hanssen
2) Nils Hanssen
3) Beret Anna Hansdatter.
Kilder: Folketellinga 1865 for Bolsø og Arne Hattrem.

[NI0214] Rangdid gifta seg med Peder Arnesen so bøksla Eidseterhaugen
etter sin far Arne g. m. "Gammel-Iva". Arne var den første som
bøksla her. Peder født 1827 og Ragndid ble gift 16. nov. 1855.
Broren Kittil Nilsen og Ole Iversen Eidseter var forlovere. Peder
var lausarbeider og det var heller smått for dem,
på slutten blei han blind og solgte plassen til en Lars Mattias Berg
som var gift med Berit Anna, datter til Ragndid og Peder.
Barn:
1) Berit Anna g.m. Lars Mattias Berg, dreiv plassen videre.
2) Kristianna, blei diakonisse.
3) Nils, drog til Amerika.
4) Peder, blei steinhogger på Bolsøya.
5) Andreas, blei spillsjuk og døde i ung alder på Reknes.
Kilder: Arne Hatterem, Bolsøyboka og 1865 tellinga.

[NI0215] Ved makeskifte 14 mai 1784 bytta Mikkel Larsen Rabbestøl
bort Rabbestølen til Knut Nilsen Aurdalen, Aurland uti
Øvstebø. Tinglyst 5 nov. 1785.
Knu må ha tatt i buk gården før den tida, for allerede
13 des. 1783 var han med på å sette opp en kontrakt om
fisket i Strandavatnet mellom ham, Lars Knutsen Gudbrandsgard
og Erik Jakobsen Rue.
Ved skøte 30 jan. 1805 solgte Knut gården for 199 rdlr. til sønnen Nils.
Rabbestølen var først støl under nedre Skøro.
Kilde: Folk og Fortid i Hol.

[NI0220] Nils gifta seg i Aurland (Sogn og Fj.) 1754 med Brita.
Slo seg ned på den øverste gården i Aaurdalen,Øvstebø.
Han bli da nevnt som korporal.
I 1753 er han nevnt mellom handelskarer i Hol.
Kilder: Folk og Fortid i Hol, Ættebok for Aurland.

[NI0222] Nilsegarden ligger hele 996 m.o.h.
Nils Børgesen var den første som rydda seg
plass på Strønden ca. 1710.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0233] 16 okt, lånte Ola 280 rdlr. av Pål Eivindsen Nedremyr
mot pant i gården.

Kilder: Folk og fortid i Hol

[NI0234] 85 år gammel vitna hun i drapssaka mot Knut Nerol.
Hun var for skrøpelig til å møte fram i rettet.
Skifte ettert Birgit 15 okt. 1744.

Kilder: Folk og fortid i Hol

[NI0237] 18 nov. 1658 stevna Knut søstra si Gunhild fordi hun hadde
"bemektige sig" åssetet hans, mor deres Gro Gjertsdtr,
møtte i retten for Gunhild og krevde at dattera "måtte blive ved
gården frem for hennes sønn". Men retten ga Knut rett.
Året etter 27 apr. 1659, stevna Knut atter Gunhild for
"nogen sådnad han haver sået udi en gård, nanlig Fos,
der han uddrog i kongens tjeneste".

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0239] 11nov. 1652 var Ola i sak med Isak Aslesen Sindrol og
han ble tildømt 3 løbbol i øvre Uthus.
Han eigde også 5 løbbol med 5 løbbol med bøksel i Mehus.
I 1657 Overlot han gården nordre Foss til sønnen Knut.

[NI0242] 15 des. 1640 var det skifte etter Knut.
Han betalte 2 skinn i leiangsskatt og 1/2 rdlr. i landskatt.
Var ført opp mellom ødegårds- og rydningsplasser. Det er
da mulig at nordre Foss har lagt øde ei tid etter Svartedøden.

Kilder: Folk og fortid i Hol

[NI0245] 12 sept. 1708 var det skifte etter Gul.
Gul var lensmann. Han gifta seg opp igjen med enka
Margit Tolleivsdtr. Uppsata, Ål. Med sin 1. mann Tolleiv Olsen Uppsata
hadde hun sønnen Ola Tolleivsen Uppsata. Ola hadde to tilnavn
"Blank-Ola" og "Myreguten".

[NI0246] Skifte etter Haldis 27 april 1688.

Kilder: Folk og fortid i Hol

[NI0248] 9 juli 1712 stevna Herman Aslaksen Rue Ola for retten. Ola skulle
ha tatt et lass med mat og klær fra ham og ført det til Øvremyro.
Ola blei dømt til å levere allt tilbake.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0251] Torgeir var Lensmann. Skifte etter ham 1 mars 1675.
Gift 1.gang med enka etter Anders Aslesen nordre Nestegård,
gift 2 gang med Margit Olsdtr.

Herleik Grøt stevna i 1657 Torgeir fordi han hadde beskyldt ham
for uærlig fremferd. Torgeir sa at det må ha skjedd i fylla,
for han hadde i grunnen ikke anna enn " all ære og godt "
å si om Herleik.
I 1661 var han klaga for å ha slått tomas i "Haugen", han skulle ha
gitt ham 10 staurslag og 4 neveslag. Men Torgeir påstod at det bare
var et slag med 1 kjepp og et neveslag.
Men Torgeir måtte bøte med 3 rdlr.
I 1665 måtte han bøte for knivstikk på Hamarsbøen.

[NI0253] Birgit gifta seg opp igjen med Knut Olsen.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0256] Ambjørg arva 3 løbbol i Kaupang som hun siden bytta
bort til sin, Olav Sjugurdsen Berg.

Kilder: Folk og fortid i Hol

[NI0261] Sjugurd f. ca. 1550 betalte 1593-94 skatten til
"Akershus bekosnings behoff ".
31 okt. 1590 stevna broren, Tarald, Sjugurd til tinget på Sundre
stemnestugu for en brorlot i Kaupang, som han sa at Sjugurd
"hannem forholdt ". Saka blei utsatt, men det endte med Tarald
fikk utskildt en brorlut av gården, som han senere sa var
"oprødt og bygdt " av han.
Siden var det 2 gårder på Kaupang.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0270] Knut og Borghild kom til Mehus Fra nedre Reinton, der Knut hadde hatt et brukelig pant.
I 1751 tok Knut et lån på 200 rd. hos Erik Jakobsen Rue mot pant igården.
I ekstraskatt-lista fra 1762 er han og Borghild med sønnen Knut ført opp mellom
"husmenn og inderster" på Fløten under Åker.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0280] Herbrand er ført opp som eier av 4 løbbol av gården. Gården hadde nok
skog til husbruk, ei flomkvern, steinnete og isete Jord, av krøter:
1 hest, 9 storkrøter og 9 sauer. Ved skifte etter Herbrand 17/10 var det bare 2 rd. og 6 skl. til deling.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0286] Det er tradisjon i ætta at Eilev skulle ætte fr Holto i Kvinnegardslia.
Ved skifte etter Eilev 1.juni 1723 var kona hans Unn død.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0291] Asgrim var ved manntallet 1664 , 36 år gammel. Farsnavnet til Rangdi finn vi i
rettsaka om Stokksenstølen 1693, der enka Rangdi Mikkelsdatter møtte sammen
med sønnene Ola og Sjugurd. Ved krøtterskatten 1657 hadde dem:
1 hest, 16 storkrøter, 8 sauer og lam og 1 geit.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0293] Det var gjort slik at Ola fikk åseterett tilm Underberget mot å løse ut de andre
arvingene etter takst. Det viste seg senere at så ikke blei gjort.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0300] I 1652 blei Ola stevna av Isak Sindrol fordi han skulle ha skjelt kona hans for tyveri.
Ola kom også i strid med bror sin, Tomas Asgrimsen Hagen om et stykke jord og
en krøtervei. Ola måtte bøte med 1 ort sølv, han møtte heller ikke opp i retten.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0305] Berit var først gift med Peder Iversen og fikk 2 sønner med ham, Anders og Ivar.
De fikk ikke noen barn sammen.
Kilder: Bygdeboka for Voll.

[NI0308] Unn var datter til Asgrim Rue fra Seim, som tok livet av bror sin på Seim
Og henretta på Seimsberget. Per måtte være død før 1642, for da var det Unn
som betalte båtmannsskatten det året. Unn gifta seg opp igjen med Vidgeir Knutsen.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0309] Vi møter Seim med eier første gang i skattelistene i 1560-61.
Per Seim født ca. 1525 var trolig eier ogs da gården ble oppført i jordebøkene 1577-78
og 1588-89, Han eigde visstnok Rue også. Hans sønner var nok de brødrene som
vi møter like etter på Seim og i Rue.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0326] Det var skifte etter Mikkel i 1783. Boet var på 588 rd.
Ågot gifta seg opp igjen med en Ola Knutsen.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0342] Asle satt oppe med hele gården, han eigde også 6 løb. i øvre Breie og 3 løb. i Reinton.
Kilder : Aal Bygdesoge.

[NI0344] På skiftet etter Ola i 1675 var det 44 1/2 løb. å dele.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0350] Pål var sønn til tidligere lensmann i Hol. Han blei selv lensmann.
Han fikk bla. oppgave å rydde opp i drapsakka ti dattersønnen,
Levord Knutsen Sindrol, og til "Fange.Liv ", som var beskyldt for
å ha tatt livet av det barnet ho hadde fått med en Levord.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0355] Anne gifta seg oppigjen med Ivar Ivarsen.
Hun og sønnen Halvor slgte 6 sept, 1754 fiskevatnet Frosenet med
fiskebekkene som hørte til,til Sjugurd Stave, Ål, for 10 rdlr.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0357] Svein var født ca. 1610 og død før 1664, skifte 10 juli 1668.
Han var sønnen til farens første kone Birgit Bjørnsdtr.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0362] Erik blei født ca. 1610, skifte 12 sept. 1664.
Hans andre kone var Helge Knutsdtr. de hadde to barn i lag.
Erik fikk ei bot 1628 på 8 ørtunger og 13 merker sølv fordi
han hadde slått til sin bror Jens.

Kilder: Fol og fortid i Hol.

[NI0369] Et sagn sier at det kom ei sigønerske til Nedremyr.Ho sette seg på kubbestolen og sa:
"Her set e min sekk og min stav,
og her vil e bli te min døanddag."
Mannen på gården ,en gammel ungkar spratt opp og ville kaste henne og sekken på dør.
Da han hørte at det skrangla av penger i sekken skifta han mening, og de blei gift.
Skulle det være noe idenne historia må det ha vært Anne med det fremmede farsnavnet.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0373] Har 2 barn med navn Anne.
Magne eigde 6 løbbol i Nedremyr da han døde ca 1614, samtidig som han eigde
Torkjellsgård-Nos (fullgård, 24 løbbol ) og helt eller delvis flere andre gårder,
som skiftet etter han viser 14 jan. 1615.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0383] Engelbrekt kom fra Bergen til Hallingdal som tingskriver. Vi finn han
mellom lagrettsmennene både i Valdres, Hallingdal og Numedal. Han
fikk ei stor ætt etter seg Ål og Hol. Han er nevnt første gang som lagretsmann
1478 i Valdres. I 1483 er han på Sindrol i Hol, 1491 i Ål, og i åra etter var han
med i Hol, i Ulvdal, i Numedal og i Gol. Engelbrekt vendte seg i 1478 til
kapitel og kannikker ved Kristkirka i Bergen for å få attest.
"En Skalk " hadde satt ut et rykte om at han hadde opptredd uhedrlig mens han
tjente biskopp Fintogh. Han fikk attest om at han tjent sin herre som en tro
dannesvein. Det heitte i 1647 om Johannes Clemetson på Largård i Hol,
som ætta i fjerde ledd fra Engelbrekt, at han var slekt i fjerde ledd til
Cristopher Svaleson på Vik i Strandevik i Sundhordaland, sønn til
Svale Christophersen til Wamben.
1 mai 1493 kjøpte Engelbrekt Aslakgard - Nos. I 1508 ba han folket i Ål
om et vitnemål. Han har ei stor ætt etter seg. Det finnes idag bevarte
skriv etter ham. Bland annet kjøpebrevet på Nos.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0400] Sogneprest i Tinvoll på Nordmøre fra 1622.

[NI0410] Alt ved ved skifte etter faren 1758 hadde han, 13 år gammel, fått utlagt
en del av gården. Skøte fik han 27 april1780., tinglyst 13 okt. 1786.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0411] Sissel var ei "svær" kjerring, som det heter. Sander og hun bygde
loftstugu i 1771 og låvehusa med årstallet 1800 på innsida av
låvedøra. Sissel var fra søre Bry.

Kilder: Folk og fortid Hol.

[NI0414] Knut Knutsen II døde i Drammen, bare 43 år gammel. Ved skifte etter ham
19 okt, eigde buet: 7 kyr (Gyllenros, Skautelin, Fepru, Venegull, Fekoll, Sunnfog),
1 graokse og 3 gjeldingar, 17 sauer og 6 geiter.
Knut betalte handelsskatt 1743 i Hol.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0415] Etter at Knut var død gifta Birgit seg med Ola Knutsen Underberg, i Ål,
som overtok gården.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0420] Vet ikke hvor Knut Knutsen I kom ifra. Han var gift 2 ganger,
2 kona heitte Kristi Larsdtr. og hun levde att etter ham.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0424] Skifte etter han 14 juni 1751.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0432] Det var skifte etter Halvor dagen etter skifte etter faren 6 sept. 1704.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0438] Det blei holdt skifte etter Ola 5 sept. 1704.
Han var gift 3 ganger, 1 kone Guro Sandersdtr. fikk 6 barn med henne.
4 barn med Birgit Ivarsdtr. nedre Sindrol,
og 3 barn med siste kone Ragnhild Gudbrandsdtr.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0439] Skifte etter henne 18 nov. 1680.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0444] I 1647 blei Halvor drept i slagsmål med: futetjener Mats Jensen,
sorenskrivertjeneren Lauritz Bjørnsen og tjeneren til tidligere fut i
Hallingdal, Jens Nilsen, da borgermester i Oslo.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0446] Olav var kansje sønn til Torjus Ovavoll. Ola var med som
lagrettsmann ved det store arveskiftet på Nos-Torkjellsgard
i Laffransætta 6 des. 1626.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0451] Sander II budde før han kjøpte Røo på skjervheim i Ål.
Han var skrivekyndig, men skreiv ikke så godt som faren. Han var lensmann
i Hol 1640-50 åra. Han tjente også som sorenskriver.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0452] Det var skifte etter Kari 16 okt. 1702.

Kolder: Folk og fortid i Hol.

[NI0458] Sander er født i Skotland. Kom til Hallingdal via Danmark.
Livnærte seg først som skredder. Grunnet med at han var skrivefør
ble han benytta som tingskriver. Fra 1612 ble han fast tilsatt som
sorenskriver i Hallingdal. Stridshammeren hans som han
benytta som stav finnes idag på Røo.

Kilder: Folk og fortid i Hol

[NI0462] Kittil kjøpte søre Bry 18 feb. av Asle Eivindsson for 400 rdlr.
Kittil kom fra Hallsteinsgård. Han kosta opp loftet som idag
hvor arstallet 1770 finnest.
Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0469] Det var nok arvegods det var snakk om da Johannes i 1724 og 1728 på vegne av kona
si solgte 1 1/2 løbbol i Øvremyro Svein Sigurdsen.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0471] Det var skifte etter Ola 9. juli 1707.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0482] Det var skifte etter Kittil 4 februar 1710.
Boet eigde 6 kyr (Påskrei, Fagerlin, Gullfog, Gullros, Solfog, og Gyllenros), 1 svart kvige,
2 kalver, 1 oksekalv, 16 sauer og 5 bekrer . Av løsøre bl.a, en kopperkjel, smiredskap,
børse og krutthorn, lysestaker m.m.
Kittil var fra nedre Åker av den gamle Hamarbøenætta.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0486] Knuts opphav er ukjent. Det blei holdt skifte etter ham i 1679.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0496] Det var skifte etter Vebjørn 4. oktober 1647.
Det blei sak om arven etter Vebjørn 14. april 1671.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0500] Da det var skifte etter far til Margit, Vebjørn, fikk hun og mannen alt det Vebjørn hadde
eigd i øvre Åker til odel og eige.
Margit gifta seg opp igjen med Endre Johannessen som blei ny husbonde på nedre Åker.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0506] I 1647-48 var Sjugurd kalla odelsbonde. Ved manntallet 1664 var han 50 år.
Han var i 1665 en av 12 representanter fra Ål og Hol som var med ved
hyllinga av prins Christian i Osle det året.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0509] Endre Mørk var født ca. 1570
Han var i lensregnskapene ført opp med 7 løbbol i Mørk, og betalte
iskatt 4 skinn og 1 album frelse. Han tok imot krigsmution og betalte
1617-25 skatt til Akershus festning, likeins til Amagers befestning ved
København, og andre skatter, således landskatten. Etter jordboka 1624
hadde han 9 løbbol i Mørk og 6løbbol i Strand (Amundgarden) i Ål.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0511] Per gjorde makeskifte med Ingrid Jonsdtr. Nos - nedre Reinton.
Han fikk halvparten av nedre Reinton gården. Men ved et kjøpebrev senere solgte
han denne parten tilbake til Inger Nos for 24 riksdaler.
Kilder: Folk og Fortid I Hol.

[NI0516] Nils betalte av Kleppo i 1593 halv gårdsskatt, 30 skl. til
" Aggerhus befestnings behof ", han tok imot krigsmunition i 1617
( musket med det som hørte til ), og betalte ellers frem til 1624 alle slag skatter.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0522] Skolelærer Sørbøen skreiv i 1727: " I 1625 skeede et mord i Hoels Annex ". Der budde en ungkar
på Seim, og han hadde en gammel bror, som den tida budde i Rue, med navnet Asgrim.
Asgrim leigde en " løs Compan " til å slå bror sin ihjel, og to av sønnene hans i Rue var med. Asgrim
ville også sette ild på gården etter at de hadde tatt verdiene til den drepte, men en av sønnene hindra
det og sa: " Det er nu ilde nok gjort ". For disse orda berga han livet. Men de tre andre blei dømt til
å miste sine liv. Etterpå ble likene satt på steile på et høgt ber sør for Seim.
Kona gifta seg opp igjen med en Øystein Bjørnsen.
Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0524] Per blei henretta i 1625 på Seimsberget ilag med faren.
Ugjerningene på Seim er også omtalt i lensregnskapene i 1625.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI0545] Det er mulig at Børge er sønnesønn Børge Gjordum. nevnt i 1560.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0549] Knut er oppført i ekstraskattelista i 1762 på søre Tufto i Ustedalen.
Kona var da død, så hun blei ikke med til Vindhaug da Knut kom dit i 1763.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0555] I jordeboka for 1742 er Knut ført opp som eneeiger av hele gården.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0556] Sigrid hadde med sin første mann, Ole Knutsen Haugen, ett barn, Knut Olsen Haugen.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0561] Etter krøtterskatten i 1657 var Knut eiger av gården.
Knut var en ei tid lensmann.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0568] Arne var tilstede da Fredrik III blei hylla i 1648. Arne var for retten flere ganger,
således 25. jan. 1659 for å ha gitt Asle søre Villand to staurslag. Arne sa at Asle
hugde i hans skog og at Asle gikk løs på han med øks. Selv hadde han bare med
seg en kjepp, ikke staur, sa han. Arne måtte bøte 2 mark sølv.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0579] Aslak måtte i 1619 betale ei bot på 6 1/2 rd. 10 skl. fordi han hadde vært
" en rigens stegning Offuerhørig ". Etter jordeboka 1624 eigde Aslak også
6 løb. i Ullensaker i Hemsedal.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0580] Navnet er kommet frem i ei sak om Hagevatnet, - hun møtte en gang i retten
for mannen sin, Aslak, og sa " at hendes mand fornevnte Aslak ikke ville møde
fornevnte Bygge ( Børge ) Willands Stefning ".
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0587] 25 mars 1647 kjøpte Johannes den halvparten av Larsgård som "Svale-ætta"
i Sunnhordaland hadde gitt Klemmet, far hans, i pant i 1610 og 1625, av
Christopher Svaleson på Vik.

Kilder:folk og fortid i Hol.

[NI0681] Liv Karin er adoptert av Ester og Aslak

[NI0781] Peder vokste opp hos sin onkel Hans Pedersen på Øverland i Molde.
Etter konfirmasjonen fikk han seg arbeid på gården Stenløs på Kleive.
Her inne fikk Peder et "løsebarn" , en gutt Anton Pedersen født på gården
Nesbø i 1856. Peder kom til Molde og blei kusk for Kaurin på Reknes Hospital.
Det var her han traff sin kone Andrine. Peder blei garver og arbeidet mange
år i Kristiansund, til 1905. Han kjøpte seg gården Skardsbø og oppførte
der et garveri som var i drift helt til 1983. Peder gifta seg 2. gangen
med Gunhild Holen f. Visnes , sammen fikk de 3 barn, Gudrun, Lovise og Alfred.
Kilder: Johannes Øverland Larsen. Per Øverland.
Les om Peder Gjert i "Gammalt frå Fræna 1997 fra side 37 - 48.

[NI0782] Andrine arbeidet som kokke på Reknes Hospital i Molde,
og der traff hun sin mann Peder Gjert.
Kilder: Johs. Øverland Larsen.

[NI0783] Arne Hol blei hjemmedøpt i Gloppen 11. des. 1859
av Ole J. Hestenes, Kalt "Skule Ola" og "Juristen".an var lærer og
kirkesanger. Faddere var: Arne Samuelsen, Anders Østensen,
Paul Gabrielsen, Malene Matiasdatter og Gjertrud Samuelsdatter.
Arne som var født utenom ekteskap blei oppfostra hos en
navnebror Arne Samuelsen f.1815,muligens en onkel av ham.
Arne er nevnt som et 6 års gammelt oppfostringsbarn på Hol
i Fræna ifølge 1865 manntallet.
I manntallslista for Molde år 1900 blir Hol feilskrevet som Hall.
Han hadde et lite hus på Berget rett øst for kirka Matr.no. 236.
Der er han nevnt som brandkonstabel. Arne var også gråsteinsmurer.
Han bygde bla. den første demninga på Øverlandsvatnet, likeså
noen demninger på Audunskjønnan.
Han skulle visstnok være umåtelig sterk. det går gjeteord om at
han trekte ei ku opp fra ei myr. I et romesterskap på Moldefjorden
vant han en sølvpokal.
Arne drukna i Øverlandvatnet ilag med 2 av sine døtre da pramma
gikk rundt mens de plukka vannliljer. Arne kunne svømme men ikke
døtrene og de klamra seg til han med det resulatat at de blei alle
borte i 1922.

Arne må også hatt en slags tilknytning til Jølster i S. Fj.
Sitat "gard, ætt o folk i Ål" :

[NI0784] Beate budde til sin død i et lite hus på Berget rett øst
for Molde kirke. Som enke besøkte hun ofte sin sønn
Theodor Hoel som var oppsynsmann på Hjerøya.
I en sauestall budde den kjente mertz-kunstneren
Kurt Schwitters. Han malte et bilde av Beate med
sitt strikkearbeid.Bilde eies av en Falkenthal bosatt i Stavanger.
Ellers er samme bilde gjengitt i Romsdal Sogelags Årsskrift 1981
side 189. Hun er nevnt som Beate Bjørnsdatter,
Skal være Thorsdatter.

[NI0785] Thor budde på Røysan rett øst for Molde sentrum.
Nevnt i 1865 tellinga for Molde som Tor Pedersen Farqvam
Han livnærte seg som Tømmermann.
Han kom til Molde 1863 fra Farkvam.
Som ungkar arbeide han ei tid på Blåfargeverket i Modum.
Kom til Farkvam i Romsdal 1848.

[NI0786] Lukris arbeidde ei tid ved Elvebakken Tændstikk Fabrikk i Molde.
Hun levde sie siste dager på fattighjemmet rett vest for kirka.
Der skulle det ha vært mengder av lus.
Kilder: Olav Øverland.

[NI0789] Kristi fikk dattera Lukris utenom ekteskap med Knut Olssen.
Skifte etter Kristi 12. september 1845.
Kilder: Gard; Ætt og Folk i Ål.

[NI0790] Ola døde før Lukris.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0791] Lukris ble funnet død på setervegen til Fjellset. Folk trudde ikke at hun
hadde fått en naturlig død, men var tatt av dage.
Hun blei en såkalt attganger, spesielt dattera Margit fikk se hun
flere ganger. Men det blei slutt da hun sette et par sko etter mora ved senga.
Da blei det slutt.
Kilder: Aal Bygdesoge II sde 158-159.

[NI0793] Lars og Ola Knutssønner blei i 1757 stevna av Syver Åsberg i Uvdal for fiske
i Hydnekuven. De hadde overfalt ham med hugg, slag og stukke med kniv.
Men de stevna han att fordi han hadde tatt fra dem en båt og et fiskevad ved
midnatt i juli da folk brukte å kaste vad.
I 1763 solgte ola sin halvpart av gården for 455 rd. til Lars .
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0820] Gunnar lånte bort endel penger 324 rd. til øvre Sausgård og 600 rd. til
søre Foss, mot pant i disse gårdene.
Det var skifte etter Gunnar og Gro samme dag, 17 juni 1751.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0839] Knut kjøpte nørdre Tune i 1771, og i 1809 solgte han halve Aslaksgård.
Knut gikk unde kallenavnet " Kuven ", han skulle visst nok være litt av en vriompeis.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0841] Lars var trulova med Gro Ivarsdtr. Holto og de fikk sønnen Eirik som
Lars senere lyste i "kull og kjønn". Lars var lensmann i åra 1740-44
da han døde bare 43 år gammel. Boet var svært rikt, hele 2279 rd.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0842] Sissel gifta seg opp igjen Ola Torsen nørdre Helling. Fikk sønnen Lars
med han. Det var skifte etter dem i 1773. Sissel var død før.
boet var 3317 riksdaler.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0844] Det var skifte etter Eirik i 1706. Barna var 3 sønner og ei datter.
Buskapen på gården var 12 storfe, 14 småfe og 1 hest.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0845] Ambjørg gifta seg opp igjen med en Eirik Eiriksen.
Kilder: Aal Bygdesoge

[NI0847] Gjermund var lensmann. I 1662 klaga han over at futen Jacob Luth forbød
folk å handle med slaktefe eller sende det til kjøpstaden før han ( futen )
"sin førnøilse bekommet haver"
Det var skifte etter Gjermund 1671.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0851] Ola var først gift med Kristi Larsdatter f. 1773.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0855] I 1806 solgte Knut gården for 1600 riksdaler og kår til nesteldste sønnen.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0863] Eirik fikk skjøte på Rikandsrud i 1743 til 600 riksdaler.
Eirik og Margit skulle være drivande flinke folk. De bygde nye hus
og vølte gamle, og de dyrka og forbedra jorda.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0864] At Margit var av Villanene var Tydelig. - hun var både myndig og sterk.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0865] Med "Blank Ola" og Ragnhild begynner "soga om Villandane".
"Det kom en kar i fra Hallingdal med sylvknappa vest o.s.v."
Kilder: Folko og Fortid i Hol IV s. 259.
Les om Villandane av Lars Reinton 2. opplag 1983.

[NI0866] Ragnhild var født samme år som far hennes kom til Kolve på Voss.
Kansje er hun født på Kolve.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0875] I 1692 slo Elling seg for ei tid ned på Kolve i Raundalen på Voss.
Han flytta tilbake til Villand, og det hette seg da at Elling var av
"eldste brodergren" og derfor odelsboren til gården fremfor søskenbarnet sitt,
Tolleiv Knutsen. 5 august 1713 fikk Elling auksjonsskjøte på Kongsparten
i søre Villand. Elling nekta og betale krigsskatt i 1713 blei han satt i fengsel
på Akershus i 219 dager, men han berga gården.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0879] Det er blitt hevda at Ragnhild var fra Kolve i Raundalen på Voss.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0881] Svein gifta seg opp igjen med Margit Andersdatter nordre Nestegård, Holet.
Her blir vi faktisk i slekt med begge konene til Svein.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0891] Guri hadde arva Brattåker og søre Mørk etter far sin Olav Arnesen.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI0892] Olav er den første kjente eiger, han eigde både Brattåker og søre Mørk.
Kilder: Folk Og Fortid i Hol.

[NI0897] Ola fikk bøkselbrev 1703 etter at stemora Haldis hadde gitt fra seg Bøksla.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0900] Turid var først gift med Holge Adamsen Barskrind. Skifte etter henne i 1680.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0901] Per Arnesen er nevnt fra 1630 årene Han var født ca, 1610, og han
brukte ei hud i Oppheim og svarte 8 set. bygg til Torpo kirke for de
4 løb. den hadde i gården. Per eigde 6 løb. i Oppheim, 6 løb. i Torsgård,
6 løb. i Rud, 3 løb. i Gåserud og 6 løb. i Helling.
KIlder: Aal Bygdesoge.

[NI0911] Det var skifte etter Asle 1734.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0914] Eirik er er nevnt som eiger av nørdre Tune i 1670. Skifte etter ham i 1706.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0952] Tor fik skjøt på 2 1/4 løb. 1805 av stesønnen Mikkel Tolleivsen for 550 rd.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0953] Marit gifta seg først med Tolleiv Olssen. De fikk 2 sønner og 1 datter,
gift andre gangen med Svein Olsen Nos som døde 1789 42 år gammel.
Så gifta Marit seg for 3. gang med Tor Knutsen Fetagarden-Strand.
Kilder Aal Bygdesoge.

[NI0963] Per Olsen kjøpte i 1812 den andre halvdelen av gården. Han solgte i1838 gården
til svigersønnen Lars Syverse. Per, kona og sønnene Tor og Olbjørn reiste til Romsdalen i 1848.
Kilder: Aal Bygdesoge. Gard, Ætt og Folk i Ål, Thor Warberg

[NI0966] Etter at Birgit døde gifta Ola seg på nytt med Borghild Andersdatter., Nygard.
Birgit og Ola hadde sønnen Per som fikk kjøpe halve gården i 1799.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0968] Olbjørn hadde i 1777 kjøpt ut sine søskens arveluter i gården for 151 rd.
Det var skifte etter Olbjørn i 1787, boet var 744 rd.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0969] Kari satt oppe med gården som enke til hun gifta seg med Knut Larsen Lappegård.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0973] Torand gifta seg opp igjen med Ivar Olsen Ellingsgård:
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0974] Det var skifte etter Olbjørn i 1722. Buskapen var 20 , 6 ungfe og 48 småfe.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0981] Olbjørn var lensmann i 1625. Han eigde 20 løb. i gården, 6 løb i nørdre Sel,
6 løb. i øvre Medgarden i Liagardene.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0984] I 1690 krevde Ola å få " utvist sin kvindes andel ". Han hadde gifta seg med enka
Birgit Olsdatter ( hun tidligere gift med Knut Embriksen). Skifte etter Birgit i 1704.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0992] Det er skifte etter Botolv 1687, og Astrid Embriksdtr. gifta seg på nytt
med Embrik Emriksen. ( Her blir det slektsforvirring ).
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0993] Astrid var 1.g.m. Botolv Olsen Espegard. Skifte etter Astrid 1727.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0996] Ola brukte også gården Haug ei tid. Han døde på Arnegård i nørdre Votndalen i 1671.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI0997] Olåg var førs gift med Embrik Eiklid i Gol.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI1002] Det var skifte etter Tor i 1771, boet var 1229 riksdaler.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI1007] Det var skifte etter Tor 1740.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI1009] Tor pantsettei 1708 gården for 136 rd. til Halvor Oppheim. Skifte etter Tor 1720.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI1011] Bjørn var også bruker på Veslegård, men Bergsgård var nok hovedgården.
Han var gift hele 3 ganger, 1.g.m. Anne Eiriksdtr., 2.g.m. Ingelef Knutsdtr. Strand,
og 3.g.m. Kari Torsteinsdtr. Det var skifte 6 år etter hans død.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI1012] Han blei sokneprest i Aukra 1621.
Året etter blei kappelan i domkirka i Trondheim.
Døde av pest i 1629.

[NI1016] Knut overtok endel av Espegård som han fik so arv og odel på skiftet etter faren 1687.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI1022] Eirik overtok bøksla i 1699. Han eigde 6 løb. i Reidarsgard og kjøpte åseteretten
av halvbroren Ivar Olsen.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI1025] Ola fikk bøkselbrev i 1670. Det var skifte etter kona, Borghild, i 1707.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI1027] Iver er nevnt i åra 1641 - 57.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI1030] Bjørn brukte søre Holto so et underbrukt til Amundsgård på Strand.
Kut og Bjørn overlot 1619 2 løb. i Tune til sine svigersønner.
Kilder: Aal Bygdesoge.

[NI1039] I et forsøk på å svømme over Malmefjorden drukna Olav 20. aug. 1907.
Min far hadde hørt at han kom bort i en makrellstim, og blei tatt av den.
Kilder: Per Øverland, Olav Øverland.

[NI1040] Peder døde av skarlagensfeber bare 8 måneder gammel.
Kilder: Per Øverland.

[NI1041] Petter gifta seg med Astrid Gimnes og de fikk barna: Per f. 1930,
Sigrun f. 1933, Aud f. 1935 og Eva Karin f. 1938.
Petters skjebne ble bilen. Han Fikk sertifikat nr. 4 i Molde.
Han kom til Kristiania i 1919 og begynte som sjåførlærer ved
Aurora Chaufførskole, men gikk over til drosjetrafikken og ble selv
drosjeeiger, noe han forsatte med resten av sitt yrkesaktive liv.
En trivelig og ogjengelig kar, stolt av sin kone, barn og sine biler.
Kilder: Per Øverland.

[NI1042] Knut overtok garveriet etter far sin på Skarsbøen og han kjøpte en part i gården.
Han drev som garver og små bruker resten av livet. Ei tid var han i Oslo og lærte
om pelsberedning og farging av skinn. Han dreiv med søndagsskole på Hol i en mannsalder.
Gifta seg med Jenny Stranden og fikk barna: Peder f. 1934, Kåre f. 1937, Aud f. 1938,
Eva f. 1942 og Jan Olav f. 1949.
Kilder: Per Øverland.

[NI1043] Anna døde av skarlagensfeber 5 år gammel.
I slektsbibelen på Skarsbø har Peder Gjert skrevet:
" Vaar Datter Anna Øverland Fød den 1. juli 1885 i Molde.
Død den 7. Febr. 1891 i Kristansund.
Kilder: Per Øverland.

[NI1044] Anna vokste opp i Kristiansund og var tretten år gammel da familien flytta til Skardsbø.
Femten år var hun da mora Andrine døde. det var hun som fikk hovedansvaret for
husholdningen. Da faren fikk ny kone reiste Anna Til Kristiania der hun arbeidet som
kokke på forskjellige plasser. Hun døde 50 år gammel etter en hjerneoperasjon.
Kilder: Per Øverland.

[NI1045] Lovise reiste til Kristiania og tok tjeneste der. I lang tid arbeidde hun på
kjøkkenet ved Vardåsen Sanatorium i Asker.
Hennes første mann, enkemann Andreas Bjelland, Odda, var redaktør i Odda Nyhetsblad.
Også hennes andre mann, Nils Pedersen, Sandefjord, var enkemann.
1. november døde Lovise, og hun er gravlagt ved Myrbostad kirke.
Kilder: Per Øverland.

[NI1051] Lars stevna Klemmet Rue og Aslak Mørk fordi de hadde demna opp en
kverndamm, som sist vår hadde brøte seg ut og gjort stor skade på
åkeren og enga hans.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI1052] Som enke i 1682 pansatte Ågot "en liden øde plads kaldes Vere" til Per
Jonsen Verpe, for 140 rdlr.

Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI1059] Siden Klemmet heitte Eiriksen, er det trolig at han er slekt med Anna Eirikdtr,
datter til Eirik Ormson Smør Som døde på nordre Larsgård i 1564. han var av
adelsætta Smør. Klemmetnavnet skal vistnok komme fra Skottland, ei lang historie.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI1066] I 1617 tok Ivar imot krigsmunition, og siden betalte han galeiskatten 1619, skatten
til "Amager befestning" 1618, bygningsskatten til Akershus 1617-25.
i 1648 var han mellom de 12 lagrettsmennene som var valgt fra Hol til
hyllinga av Fredrik III i Oslo 24 aug. 1648.
Ivar døde etter 1659.

Kilder: Folk og fortid i Hol.

[NI1089] 14 april ble Theodor ansatt som skogvokter for Moldeholmene.
Han bosatte seg på Hjertøya fram til 1951. Da blei han tvangsflytta
til Moldeholmen hvor han budde til sin død. Man kan finne en god del
stoff om Theodor i Romsdalsmuseets årbok 1998.
Kilder: R. årbok 1998.

[NI1091] Thorvald drog til Chikago i Amerika , der gifta han seg med ei Maria
som hadde tyske foreldre. Etter 50 år ute kom Thorvald på besøk
til Molde. Det var rart å interesant gammel Moldedialekt.
Kilder: Johannes Øverland Larsen, Omar Øverland.

[NI1102] Ivar er nevnt i folketelling 1875 i Bodin.
Han nevnes som ugift tjenende handelsbetjent
født 1845 i Namsos. Han livnærte seg senere
som skredder.

[NI1103] Inger Anna nevnes som tjenende ugift budeie
født 1850 i Skjærstad ifølge folketellingen 1875.

[NI1104] Johan Sandberg Simonsen f. 1877 d. 1956. Han gifta seg i 1910 med
Inga Karoline Carlsen Barset f. 1874 d. d. 1949, hun kom fra Vallersund
i Nord - Trøndelag.
Barn:
1. Håkon Ingvald Simonsen f. 1912, g. 1935 m. Glady Owstan fra Denever.
Barn:
a) Roxanna Simonsen født 1939.
b) Jolie Simonsen født i 1946.
2. Ida Marietta Simonsen f. 1916, g. 1945 m. Willis Fred Resley
fra Englewood i Colorado.
Barn:
a) Karen Resley.
Kilder: Ætteliste fra U.S.A.

[NI1106] Peter f. 1881 d. 1957 gifta seg med Tillie Graddoek f. 1891 d. 1974.
Barn:
1. Melford Simonsen f. 1918 g.m. Ruth Norby.
Barn:
a) Michel Simonsen g.m. Barbara Wik fra San Rafael i California.
b) Lerri Simonsen g.m. Craig Schweer fra Montevideo i Minnesota.
Barn:
i) Graham Schweer
c) Steve Simonsen.
d) Mark Simonsen.
2. Alice Simonsen f. 1921 g.m. Edmund Eid fra St. Paul i Minnesota.
Barn:
a) Linda Sue Eid g.m. Brian Schliep f. i St. Paul i Minnesota
Barn:
i) Gina Lynn Schliep
ii) Jennifer Jo Schliep
Kilder: Ætteliste fra U.S.A.

[NI1107] Oskar f. 1885 g. 1914 m. Oliva Margrethe Dorthea Kristiansen f. 1/8 1892.
Barn:
1. Karl Andras Simonsen født 1917 død 1938.
2. Ingrid Anna Simonsen f. 1919 g. 1942 m. Adolph Hansen Dalen.
3. Signe Simonsen f. 1922, g. 1953 m. Karl Garshol ved Ulsteinvik på S.Møre.
Barn:
a) Karin Olga f. 1. sept. 1954 gift og skilt.
Barn:
1) May-Lis f. 1977 gift i Spania med Alberto.
2) Kristian f. 1980
b) Inger Anne f. 12 juli 1957 gift og skilt.
Barn:
1) Evy Ann f. 1981
2) Ingeborg f. 26. januar 1987.
3) Karl Ivar f. 12. mai 1988
C) Olav Arne f. 21. januar 1961 g.m. Else Kosber f. på Åndalsnes datter til
Kjell Kosberg, arkitekt i Molde.
Barn:
1) Oskar Aleksander f. 10. januar 1991
2) Kathrine f. 8. november 1993.
4. Alise Marie Simonsen f. 1924, g. 1944 m. Harald Mikkelborg.
5. Ivar Kristian Simonsen født 1926.
Kilder: Ætteliste fra U.S.A. og Signe Garshol.

[NI1108] Ingvald f.1887 g.1909 med Kristine Storjord.
Deres barn: Kristine f. 1909, Sigvart f. 1911, Kristian f. 1914,
Karl f. 1917, Ivar f. 1923.

[NI1109] Jørgen drog til Amerika Og gifta seg med Selma Oline Hanson f. 1903.
Barn:
1. Gordon Lian Simonsen f. 1928.
2. Betty Simonsen f. 1936 g.m. Frank Steffenson.
Kilder: Ætteliste fra U.S.A.

[NI1110] Anna Johanna Simonsen f. 7/11 1892 d. 11/7 1975. Hun gifta seg 1. gang
med Alfred Erikstad som døde i 1918. Gift 2. g.m. Jense Erikstad d. 1951.
Anna tjente i mange år som jordmor.
Barn:
1. Osvald Erikstad født 1917 død 1971.
2. Ivar Erikstad født 10/9 1918.
3. Hans Arnold Erikstad født 1926.
4. Alfred Johan Erikstad født 1927.
Barn:
a) Kirsten Erikstad.
Kilder: Ætteliste fra U.S.A.

[NI1215] Skifte etter henne åpnet 12.mai 1723

[NI1251] Skiftet etter henne åpnet 17.juli 1739
Her er hennes andre mann Anders Pedersen nevnt.

[NI1264] Skiftet åpnet 7.mai 1804

[NI1279] Skifte etter Jørgen Hansen, Danemand,
Brekke i Skjerstad åpnet 13.nov. 1767.

[NI1289] Skifte etter Hans Jørgensen, Brenne i Saltdal
ble åpnet 15,januar 1715 Skiftenr. 20074.

[NI1329] Skiftet etter Stener åpnet 21.aug. 1752

[NI1346] Skiftet etter Jørgen åpnrt 15.sept. 1727

[NI1375] Det er mye skrevet og sagt om Anders. Se boka Gard og slekt av
Marit og Olav Rekdal sidene 77,78 og 79.
Anders gifta seg 1. med Pernille Pedersdatter Sølvik ( søster til Gjertrud )
Pernille døde som pasient på Spedalskestiftelsen på Reknes 28.april 1864.
De hadde 4 barn sammen, Marta, Sivert, Lisbet og Lasse. Med Gjertrud
fikk Anders sønnen Peder Gjert Andersen Øverland. I 1867 fikk Anders en sønn, Hans
med Siri Amundsdatter fra Derinn. Anders gifta seg andre gangen med
Andrina Andersdatter fra Andergjerdet på Rekdal. Sammen fikk de fem barn,
Peder, Andrina, Berit, Lasse og Berit Anna.
Kilder: Tomrefjord, Øverås og Nerås.
Romsdal Sogelag 1974,Per Øverland.

[NI1376] Gjertrud reiste med sønnen Peder Gjert til til sin bror Hans på Øverland.
Hun fikk her en annen sønn Petter f. 3/9 1864 som blei boende på Birkeland på
Øverland. Da Gjertrud døde 3/6 1892 er det kalt " Enke Gjertrud Pedersdatter Fuglset ".
Hennes mann skulle ha hett Ole. De bodde i et hus innenfor Fuglsetelva
nede ved den gamle veien.
Kilder: Romsdal Sogelag !974, "To innflyttere" av Per Øverland.

[NI1377] Sivert ( kallt Sjur ) satt som selveigende gårdbruker på Vike.
Men det er fortalt at han handla "hest" så lenge at han måtte gå fra gården.
Etter det flytta de flere ganger før de slo seg ned på Sjurplassen på Hovdenakken.
Sivert skal visstnok være gravlagt på Veøya.
Kilder: Tomrefjord, Øverås og Nerås s. 61 . Bygdebok for Vågane s. 709.

[NI1378] Marit hadde ei søster Ane som gifta seg med Amund Andersen Øverås.
Hit bort skulle mesteparten av barna deres komme.
Kilder: Tresfjord I.

[NI1384] Anders gifta seg i 1771 med Guri Ivarsdatter, men hun døde når hun skulle
føde sitt første barn.

[NI1398] Det går rykter om at det en gang i tiden kom folk fra Jylland til Måndalen.
Kari Jensdatter skulle visst nok ha tilknytning til dette folket.
Hun gifta seg først med Ola Olser ( 1675-1709 ). Boet etter var
noe utenom det vanlige. Det er nevnt mellom annet: 1 skinnoverseng,
1 skosk åkle,2 puter fyllt med gåsedun, 1 sølvbeger verd 3 rd. 1 ort.
Dertill mye annet stas, slik som fat, smørkanner, lysestaker, bordringer,
og alt i tinn og kopper. Ellers hadde de en stor båt og kvern ilag med grannen.
Av husdyrvar det 8 storfe, 15 småfe og 1 hest.
Så det ble en hel del på Ivar som gifta seg med enka.

[NI1400] Rolv var bruker i åra 1687 - 1711 og mulig enda lenger,
kona er ukjent, men barna vet vi om.
Kilder: Bygdeboka for Voll.

[NI1407] Rolv Joensen la til vanlig 6 skjepper korn i tiend og 6 tveiter korn og
8 merker smør i leidang.
Kilder: Bygdeboka for Voll.

[NI1409] Joenn Rollffsenn paa Sebøen betalte Penningskatt til kongen i 1597.
I åra 1606-10 la han 10 tveiter korn i tiende. Han er nevnt mellom
jordeigende bønder og rådde over hele 2våger 1pd.
Kilder: Bygdeboka for Voll.

[NI1411] Anders fikk skjøte på hele bruket i 1723 av Must og Viom og var
således tidlig ute som selveiger. Han hadde fått seg kvern i 1730.
Kilder: Bygdeboka for Voll.

[NI1416] Det er uvisst hvor Lars kom ifra.Han gifta seg først med enka Beret
uten at de fikk barn sammen. I 1711 gifta Lars seg opp igjen med ukjent dame.
Kilder: Bygdeboka for Voll.

[NI1423] Søren gifta seg først med Kari Nilsdtr. Gridset fra Larsgården de fikk ei
jente sammen,Eli. Kari døde i 1741. Hun må ha vært et godt gifte og
førte mye verdigfulle ting til gårds. Nils Gridset som var verge for
datter-datter si, gikk med på at Kari skulle arve alt etter sin mor.
Søren gifta seg opp igjen i 1742 med Marte. I 1744 fikk Søren skjøte av
Knut Olsen Bø/Lyngheim på de andre to bruka på Gjerde. Det var nok den
pengesterke svigerfaren Nils Gridset som stod bak dette gårdkjøpet.
Det var skifte etter Søren i 1755. Selve gårdsbruket var satt til 120 rd.
Av storfe var det 10 kyr, 1 okse og 4 ungdyr, lite av småfe. En svart hest
var satt til 12 rd. og en rødskimla til 4 rd. Brennevinspanna var verdsett
til 10 rd. Brutto eigendom blei 265 rd.
Kilder: Bygdeboka for Voll.

[NI1424] Marte og Søren var tremenninger, men det er umulig og finne hennes opphav.
Som enke gifta Marte seg i 1756 med Anders Justsen Tomberg ( 1720-1774 ).
Kilder:Bygdeboka for Voll.

[NI1429] Ola hadde en bror med samme navn. I 1704 fikk "Eldste-Ola" skjøt på
Sørengården og "Yngste-Ola" på bruket på Gjerde. Det blir fortalt at på
en juledag blei de uening om hvem som satt opp med den beste gården.
Det endte med at de bytta gårder, makeskiftet blei tinglyst i 1713.
Kilder: Bygdeboka for Voll.

[NI1436] Husa i Saltkjslvika på Gjermundsnes blei vekktatt ca 1910.
Har en fotokopi av husene, Omar.

[NI1437] Berit gifta seg første gangen i 1737 med Sjur Rasmussen Nedre Helset.
Kilder: Tresfjord I.

[NI1438] Knut solgte sin odelsrett til Erik Kristensen Storvik i 1759.
Han blei trolova 14. juli med pige Kristi Saltkjelvik vitner:
Anders Misfjord og Ole Gjerde. Kristi døde i 1727. Knut
ble gift med Ingeborg Jonsdatter, sammen fikk de sønnen
Ola Knutssen som er nevnt i skifte etter henne da hun
døde i 1748. så gifta Knut seg for tredje gang med Berit
Pedersdatter Grønset som muligens var født i Gjimnes.
Kilder: Steinar Eik.

[NI1439] Skifte etter Ingeborg i 1748. Hun har ifølge skifte en sønn,
Peder Larsen. Så trolig har Knut gifta seg med ei enke.
Kilder: Skifte 1748.

[NI1440] Halvor Storvik tok over Storvika etter en Ole Monsen. Dette
kunne naturligvis ha vært hans svigerfar, men opplysninger
som underbygger dette finnes ikke. Første gang Halvor blir
nevnt som bruker i Storvika, var i 1687 da han ifølge lensregnskapet
brukte 1 punds jord. I en senere matrikkel omtales han ved fullt navn:
Halvar Olsen. Igardsmatriklene figurerer han fra fra 1695 til 1708.
Halvor var født ca. 1649 og gift med Sigrid Olsdatter. Det er kjent
at de hadde 4 sønner.Det ble holdt skifte etter Halvor 7.august 1710.
Brutto verdi i boet: 12 rdlr.1ort. Det var endel gjeld, så boet hadde
et netto underskudd på 22 rdlr. 3 ort og 4 sk. I 1711 står "Enken Storvig"
oppført som bruker i skomanntallet, legdsrulla og i skattematrikkelen.
Hun ble trolig gift med Lasse Ingebrigtsen av ukjent opprinnelse.
Han fikk i 1711 feste på Storvik, han døde muligens i 1719.
Kilder: Steinar Eik.

[NI1442] Lasse synes å ha tatt over etter faren ved hundreårsskiftet, samtidig med at han gifta seg.
Lasse gifta seg senere med "Pige Anna Iversdatter". Hun var 73 år ved sin død i 1754
- så her var det nok ingen barn.
Kilder: Tresfjord I.

[NI1443] Det var skifte etter Karen i 1720.
Kilder: Tresfjord I.

[NI1447] Ved folketellinga 1664 er Anders nevnt med en alder på 50 år.
Hos seg har han boende en gammel Skolemester og Lærer for Børn.
Kilder: Tresfjord I.

[NI1452] Trond er er nok sønn til Anders Trondsen Øvstedal - som igjen syntes
og være sønn til Trond Dall ( nevnt 1614 ), som trolig er sønn til gammle-Knut
og bror til unge-Knut på Øvstedal.
Kilder: Tresfjord I.

[NI1453] Birgitte er nevnt i et skifte etter faren i 1677.
Kilder: Tresfjord I side 389.

[NI1455] Ved Kvegtellinga i 1657 har Lasse: 2 hester, 12 kyr,
5 geiter. 4 får og 1 svin.
Kilder: Tresfjord I.

[NI1456] Guri var først gift med Erik Sigurdssen Rypdal ( ca. 1600-1636 )
Kilder: Tresfjord I.

[NI1465] Jacob tok over etter sin far i 1675. Han var gift to ganger,
men første kona er ukjent, men vi har kjennskap til 4 barn
i det ekteskapet. Jacob gifta seg opp igjen med ei
Sissel Eriksdatter. De fikk 3 barn sammen, Jacob, Ingeborg og Siri.
Kilder: Gard og Slekt, Tomrefjord, Øverås og Nerås.

[NI1470] Kjenner ikke hvor Knut kom fra. Han satt med gården til 1674
Kilder: Gard og Slekt,Tomrefjord,Øverås og Nerås.

[NI1482] Per ( Peder ) og Lisbet flytta fra Nordfjord til Sølvik på Oterøya i Romsda sommeren 1822,
her hadde de noen slektskontakter som var kommet dit tidligre.
Per blei spedalsk og 20. mars måtte han ta den tunge vei til
Reknes pleiestiftelse i Molde, hvor han døde 2 år senere.
Det blei holdt skifte etter Per i dagene 18. og 19. juli 1850.
Kilder: Romsdal Sogelag1974, 2 innflyttere av Per Øverland.

[NI1483] Til Sølvika hadde Lisbet med seg ei fele. Hun skulle visst nok være
ettertraktet som felespiller, og blei ofte benytta i bryllup og andre
tilstelninger. Fela skal visst nok i dag befinne seg på Øverås i Vestnes.
Skiftesamling etter Lisbet ble holdt 30. april 1844 og hele skiftet blei
avslutta i Molde 4. januar 1845.
Kilder: Romsdal Sogelag 1974, To innflyttere av Per Øverland.

[NI1489] Hans Steffensen Åsebø arvet i 1778 gården Åsebø bruk nr. 1.
Kilder: R.S. 1974

[NI1496] Steffen fikk skjøte på gården i 1745. Han var gift hele 3ganger.
Steffen Ellingsen var skoleholder.
Kilder: r:s: 1974

[NI1501] Gården Åsebø ligger sydvent og lunt på ei hylle over
Horningdalsvatnet, skjermet mot vatnet av en lav ås.
På bruk n. 1 står et svært gammelt våningshus.
Kilder: R.S. 1974

[NI1508] Peder fikk skjøte på bruk nr. 3 Øvre Heggja i 1763.
Kilder: R.S. 1974

[NI1513] Heggen heter en rekke gårder som ligger på en høy sydvendt hylle
med utsyn over Horningdalsvatnet.
Kilder: R.S. 1974

[NI1519] Lasse var mye ilag med Ane og ville gifte seg med henne.
Men hun gikk med barn og mente at det fikk vente til fødselen var over.
Det blei aldri noe gifte og lasse gifta seg senere med Berit Trondsdatter Istad.
Men det var han som oppfostra Andrine på Stokke.
Kilder: Johs. Øverland Larsen, Per Øverland og Bolsøyboka.

[NI1520] Anne fikk senere et barn døpt Hans med en ukjent far.
Det viste seg senere at det var gårdbrukersønnen Hans Nilsen Romuld
som var far til barnet. Her ble det heller ikke noe giftermål.
Kilder: Johs. Øverland Larsen.

[NI1521] I matrikkelen 1838 L.nr. 103 oppføres Stokke med Røsberg,
som eier Knut Sørensens enke.
Kilder: Bolsøyboka.

[NI1523] Ved folketellinga 1801 på Stokke som 2.famile er nevnt
Søren Sørensen, bonde og gårdbruker med hustru Marit Knutsdtr.
Kilder: Bolsøyboka.

[NI1530] Ved skjøte av 23/6 1794 overtar brødrene Niels og Peder det fra faren
til en pris 400 riksdaler. I skjøtet heter det at Niels Pedersen skal betale
300 rd. for sin part og at Peder Pedersen 200 rd. for sin del. Tilsammen
blir da det 500 rd. For et feilskriv. Samtidig gir de kår til sin mor Anne Bendixdatter.
Kilder: Bolsøyboka.

[NI1534] Ved folketellinga i 1801 er Niels 6 år gammel.
Kilder: 1801 tellinga.

[NI1537] I 1723 blei gården drevet som et bruk av leilending
Peder Nielsen for 3 voger.
Kilder: Bolsøyboka

[NI1539] Guri er nevnt som 6 år gammel i 1801 folketellinga.

[NI1540] Ole gir 24. oktober kår til den forrige bygselmannen Anders Larsen.
Kilder: Bolsøyboka.

[NI2035] Ivar var kontorist i skipsekspedisjonsfirmaet Ibsen i Molde.
Selv om han var forlova med Peggy Tollås 25 år forblei han ugift.
Kilder: Bjarne Bakken og Omar Øverland.

[NI2068] døde ca 2 år gammel

[NI2101] Far hans Edvard kommer fra Skårgen i Vestnes. Det var 3 brødre der. Ola flytter til Vestnes og tok navnet Vestneshagen. Han hadde blant annet en datter som giftet seg til navnet Nerås. Huner mor til Inga Nerås som er gift Hestad. Den andre broren reiste til Hustad. Der var Lars eriksen født, den 4.11.1843 døde den 20.8.1914. Han var gift med Torine L. Hustad født den 28.7.1835. Hun døde den 28.7.1915. Dem var foreldrene til Edvart Larsen Hustad, som er far til Emma Gunhilde og Gudrun Teoline Larsen Hustad. Den tredje broren ble igjen i Skårgen.

[NI2467] Kjøpt Stoplandet noen holemer utenfor Haugnese i Askevågen Male

[NI2473] Kjøpte småbruket Knipen og tok navnet Hustad

[NI2488] Overtok gården Akevåg

[NI2493] Gårdbruker og fisker

[NI2503] Var frakteskute skipper mellem Bergen og Trondheim.
Bode på Vevang

[NI2520] Judti er nå den rettmessige eier av Hauagården på Farstad

[NI2539] Sogneprest i Vår Frues Kirke, Trondheim.

[NI2540] Sogneprest i Åfjord.

[NI2542] Han blei i 1542 res.kapellan i Bud der
han var 30 år. Blei senere sogneprest
i Aukra

[NI2545] Fisker og gårdbruker på Malefeten

[NI2556] Simon kom fra Biri til Overhalla i N.-Trøndelag. I Namsos ble han fargermester,
i 1852 blei han kaldt forpakter, i 1865 Landarbeider og Vægter,
han er også nevnt som fløtmann og med delvis fattig understøttelse i 1875.
Ved giftermålet bodde han på Todum og Mette på Omlen,
senere bosatte de seg i Namsos i kvartal VI hus nr. 101.
Bror til Simon, Johan Nilsen f. 1814 på Biri gift med Oline Bergitte og deres barn
Petter, Nils Edvard, Anna og Josephine bodde i det samme huset.
På den tiden Simon var vekter i Namsos brukte de å synge hvor
mye klokken var og om hvorledes været var. Simon fikk en trist skjebne, han ble
sinnsforvirra og tok sitt eget liv i 1877. Som selvmorder måtte en ha Amtets tillatelse
til jordfestinga, den ble gitt og han ble gravlagt 10 aug. 1877.
Simon hadde visst nok en datter, Karen Anna før han gifta seg i 1839
med "Pigen" Elen Olsdatter Katmarken. Karen Anna gifta seg 15. jan. 1865 med
Christan Rafael Fisknes i Sparboe f. 1834, de fikk ei datter Oline Emilie f. 30/1 1867.
Kilder: Jørgen R. Jenssen og Ørvar Helgesen.

[NI2558] Johannes Bernhard ble los og druknet. Nevnt 26 år gl. ugift i 1865.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2559] Johan er nevnt 21 år gammel og ugift i 1865.
Kilder: Ørjar Helgesen.

[NI2560] Sophie Mathilde f 30. september 1851 i Namsos, døpt 2. mars 1852
0g hun døde i 1875. Nevnt som ugift sypige det året hun døde, n. 1865.
Kilder : Ørvar Helgesen.

[NI2561] Ove f. 6. april 1855, drukna i nov. 1874 ved Sannerø, n. i 1865.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2562] Ingrid reiste til Ålesund og gifta seg med Bjarne Skuggen.
Kilder: Johannes Øverland Larsen.

[NI2572] Elling er nevnt som lagrettsmann i 1542, også nent i 1543
ilag med Oluf Torkildsen i ei sak på gården Rise i Stryn.

Kilder: Innvik-Stryn.

[NI2573] I 1563 Betaler Zizelle og Oluf, Sigurd og Johan leilendigskatt.
Like ens skatt på jordegos. Zizelle er på den tiden mest
sannsynlig enke.

Kilder: Innvik-Stryn.

[NI2577] I 1578 beviser Anders Torkildsen ytre Eide at han hadde kjøpt
endel i ytre Eide av Elling Olsen og brødrene Oluf og Klemmet Olufsønner.
De hadde arva godset etter faren Oluf Ellingsen som hadde fått tak i godset
gjennom en kar ved navn Bratt.

Kilder: Innvik-Stryn.

[NI2580] Sigurd på Lote er nevnt i tiendepengeskatten fra 1520 hvor han betaler
4 lodd sølv 4 skilling i skatt. Må være død før 1540.

Kilder: Innvik-Stryn.

[NI2586] Peder var bøkker (tønnemaker ) i Kristiansund.
Han blei evakuert til Kleive i 1940.
Han gifta seg med Karoline Gjelstein, de blei skilt i 1930.

Kilder: Bjarne Bakken.

[NI2587] Elen-Anna livnærte seg som strikkerske i Kristiansund.
Hun døde i 1904 av tuberkolose.

Kilder: Bjarne Bakken.

[NI2589] Han er blitt ættefar til svært mange i Voll sogn og ellers i heile indre
Romsdal,derfor er navnet hans nevnt i mange ættelister.
Kilder: Bygdeboka for Voll.

[NI2592] Det er en mulighet at Nils er sønn til Nils Larsen Kjersem.
Kilder: Tresfjord I side 367 og 563.

[NI2594] Ola tok over Storvika ca. 1720 og da kallt selveiger i 1727.
Ola er nevnt i alle matriklene fra 1727 til 1757. Den 22. februar
1722 ble det gravlagt ei Anne Johannesdatter Storvik
33 år gammel. Dette kan ha vært Ola Halvorsens kone.
I så fall har han etter få år gifta seg på nytt med Gjertrud
Eriksdatter av ukjent opphav. Ola døde ca. 1758.
Kilder: Steinar Eik.

[NI2595] Soldat Anders Halvorsen Storvik ble trolovet
25. februar 1727 og senere gift med Anne Oldatter Vestad.
Fattige husmannsfolk på Vestad på Sekken.
Kilder: Steinar Eik secon@@c2i.net.

[NI2618] Av Kona si fikk ola 5 løbbol med bøksel i Rud i Kvinnegardslien i Ål,
som hun arva etter sin Far.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI2619] Skifte etter Randi 7. september 1741.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI2625] Av kona si Gunnvor, som var datter til lensmann Eivind Pålsen Nedremyr,
fikk han gården nordre Nerol. Hadde da 3 gårder.
Da Ola døde fikk eldste sønnen, Ola, ættegården Brattåker, Ivar fikk Seim
og Knut fikk Nerol, i alt 24 løbbol-
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI2639] Knut betalte i 1657 skatt for 1 hest, 10 storkrøtter og 11 sauer.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI2641] Ved skiftet etter Ola Kolbjørnsen 12. november 1734 viser det seg at
Gjertrud, mor til Margit, har vært gift hele 3ganger.
1. gang med en Hallstein, så Hermann, og tilslutt med Kolbjørn.
Kilder: Folk og Fortid i Hol.

[NI2683] Nicoline Margrete gifta seg1865 med Johan Cedevarf Johnsen ( 1843- 1939)
De pakka snippeska og drog som mange andre før dem til Amerika
Barn:
1. Marie K. Johnson f. 1867, hun kom til U.S.A. i 1892 og ble gift med
Albert Hanson f. 1865 d. 1923. Marie døde i 1939.
Barn:
a) Arthur M. Hanson f. 1894, d. 1956, g. m. Gilma Gibertson.
Barn:
i) Eugene Albert Hanson f. 1925 g. 1925 m. Ruth Samuelson.
Barn:
Sharon Hanson f. 1953, Kielt Allon Hansen f. 1955, Susan Marie Hanson f. 1958,
Kevin Gene Hanson f. 1961 og Shelly Lynn Hanson f. 1962.
ii) Leslie Myron Hansen f.1926 g. 1951 med Lulu Brian.
Barn: Priscilla Ann Brian f. 1953, Dean Leddie Brian f. 1955
og Anette Lynn Brian født 1959.
iii) Ruth Arlene Hanson f. 1930, g. 1956 m. James Brittian.
Barn: Pamela Ann Brittia f. 1957, Patricia Lee Brittan f 1958,
Peggy Sue Brittian f. 1960 og Pala Kay Brittan f. 1961
iv) Helen Adrey Hanson f. 1937, g. 1956 m. Donald Meyer.
Barn: Michael Dean Meyer f. 1959, Bruce Arthur Meyer f. 1961
og Melissa Jane Meyer født 1965.
v) Arthur Hansen jr., gift med Ruth Ann Jones.
b) Mabel Kristina Hanson f. 1898 d. 1951, g.m. Eivind Svor i 1920.
c) William Conrad Hanson f. 1895 d. 1964, g. 1925 m. Agnes Holm (1903-1968).
d) Harold Gerhard Hanson f. 1901, g. 1935 m. Anna Olson (1910-1975)
e) Roy Sigurd Hanson f. 1905 d. 1943,gift 1929 med Florence Thomas.
f) Clarence Melford Hanson f. 1908, g. 1935 m. M.Kirkeby f. 1910.
2. Sigvart Johnsen f. 1868, han kom til U.S.A i 1888 som 20 åring.
Her gifta han seg 1897 med ei H. Jacobsen f. 1871.
Barn:
a) Sophie Johnson f. 1892 d. 1969.
b) George Johnson f. 1894 d. 1918.
c) Simon Johnson f. 1897 g.m. Dorothy Brovson f. 1898.
d) Alma Johnson g. 1g. m. Debrt Quillon, 2g. m. en Metcalf.
Barn:
i) Patricia Quillon.
ii) Linda Quillon.
e) Ella Johnson gift med Morlan Shuman.
f) Inga Anette Johnson f. 1910 g. 1932 med James G. Johnson.
Barn:
i) James Johnson jr. f. 26/2 1952, gift.
ii) Simon Johnson , gift.
iii) Judith Johnson, gift.
3. Anna Cornella Johnsen f. 1870 d. 1931 kom til Amerika i 1888, der gifta
hun seg med en Pete Johnson i 1892, han døde i 1925.
Barn:
a) Margaret ble gift med Oltman Otto, de fikk følgende barn: Delos Otto,
Evangeline Otto, Berdella Otto, Ronald Otto, Omar Otto, Rudolph Otto,
Kenneth Otto, Iona Otto.
b) Cris Johnson født 1894 og døde i 1942.
4. Jennie Johnson gifta ble gift med en Iver Olson.
5. John Odin Johnson født 1878 og døde 1938, han ble g. 1905 med ei
Lily Gilmman f. 1884 d. 1971. Sammen hadde de følgende
Barn:
a) Melvin Clifford Johnson f. 1906, g.m. Clara Amanda Olson f. 1908
b) Stine Josephine Johnson f, 13/3 1908, gifta seg med en Charles B. Mc. Roe.
c) Myrtle Irene Johnson f. 24/7 1911, g.m. Eric Arthur Brock f. 1898 d. 1955.
d) Luther Gordon Duane Johnson f. 28/5 1909, g.m. Eunice Olson f. 30/8 1914.
e) Hazel Louise Johnson f. 26/6 1913, ble gift med James Hay f. 20/3 1911.
f) Oscar James Johnson født 23. februar 1916.
g) Laura Johanna Johnson f, 25/7 1918, g.m. Donald Raymond Harwet f. 1918.
h) Harry Elmer Johnson f. 1920, g.m. Viola Ringdahl f. 10/6 1919.
i) George Roy Johnson f. 13/11 1922, g.m. Harriet Olson f. 1/5 1924.
j) Lillian Johnson f. 26/11 1924, g.m. Norman Austring f. 20/6 1923.
k) Raymond Curtis Johnson f. 21/7 1927, g.m. Barbara Armburst f. 15/8 1923.
6. Martin Salomon Johnson f. 1881 d. 1948, kom til Amerika i 1892.
Ble i 1930 gift med Edna DeMarcy hun døde 4 år etter giftermålet.
7. Louise Johnson f. 1884, gift 1908 med John A. Iversen.
Barn:
a) Alice Marie Iversen født 1921, gift 1946 med Maylord A. Thompson.
Barn:
i) John Maylrd Thompson f. 1947, g. 1967 med Pauline Barber.
Deres barn: John Maylord Thompson II f. 1970 og Meggan Marie f. 1974.

ii) Roger Nils Thompson født 1950, g. 1973 med Diana Bruhl.
Deres Barn: Angela Renee Thompson født 1976.
iii) Mark Iver Thompson født 1955.
Kilder: Ætteliste fra U.S.A. (ukjent opphav)


[NI2684] Andreas ble født 20. feb. 1849 i Namsos og døpt 15. april s.å.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2685] Kan ikke finne far til Jonas på Askildsaunet, men ifølge 1801 tellingen
finner vi Ham på Qvatningen 24 år,ugift, losjerende "Master craftsman".
Kilder: F.t. 1801 og Overhalla Bygdebok s. 87.

[NI2686] Niels Syversen Sigtadstuen Honne døpt 24.12. 1780 i Biri, i 1801 nevnt 20 år gammel
på husmannsplass under gården Paradis i Biri, da ugift. Kalt dragon ved
giftermålet. Var bosatt på husmannsplassen Lille Brønstadeie i 1814 og var
trolig glassverksarbeider. Niels døde 2. august 1844, og ble begravet 11. august
som inderst 66 år gammel, oppholdsted Kattmarken, Namsos.
I 1846 etter hans død er han nevnt som Niels Guldvigen.
Kom opp til Beistaden før 20. juni 1821,tok seg arbeid på Åsnes Glassverk
(nå Namdalseid). Ved første barns dåp nordenfjells i 1821 kalles han
"Nybygger Niels Sivertsen Bergeplassen", i 1824 nevnes han som husmann
under Berre i Bangdalen, i 1827 "Niels Sivertsen Buvarp, inderst ", og i
1829 "Niels Sivertsen Overgaardspladsen, husmann".
Den 12. desember 1833 flytta de til Overhalden (nå Namsos), der han trolig
arbeidet i en av glasshyttene.
Kilder: Ørvar Helgesen og Inger M. Hanssen.

[NI2687] Berthe Nilsdatter nevnes slik i manntallet for ladestedet Namsos i 1865:
Berthe Nilsdatter, fattiglem, enke, 78 år gammel født på Hedemarken. Bor hos
sønnen Nils i hus nr. 35 i annet kvartal. Hun døde 14 mars 1866, begravet
19. mars som Berthe Nilsdatter Toddum, 78 år gammel, enke, fattiglem.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2688] Johan ble født 29. februar i Biri prestegjeld. Han var byvekter og fergemann i
Namsos, Da han gifta seg bodde han på Todum i Vemundvik. Han gifta seg
29, sept 1851 i Namsos med Oline Bergitte Olsdtr. f. 2 nov. 1825 i Beistaden og døpt
27. nov. 1825. Konfirm. 27. aug 1843 i Namsos. Hun døde ca. 1900 i Namsos.
I 1865 bodde de i Namsos i gård nr. 101 i 6. kvartal. Han kalles da dagarbeider.
I 1875 kalles han glassværksarbeider. Nevnt inderst på Anfindsvik i 1851.
( oline Bergitte var "uegte". Faren var Ole Andersen Fladskog fra Mosvika og moren
var Johanne Catrine Einarsdtr. som var skreppehandlerske på Strekninga Steinkjær-
Namsos. Hun hadde 5 barn med 5 forskjellige fedre. Johanne C. skal til sist ha
blitt gift med snekker Petter Lie fra Trondhjem og reiste på handel med han.
Tradisjonen sier at hun var lita og mørk som en tater og ryøkte krittpipe. Det
fortelles at når hun besøkte sin gifte datter pleide hun å sitte ved grua og røyke
pipe. Da en av sønnedøtrene ble oppkaldt etter henne skulle hun sagt: "Trøste mæ,
di må da itj kall opp et lite uskyldig bonn ætte mæ som hi gjort så my gæli i livet."
Ole Andersen Fladskogs forfedre er kjendte og også noen opplysninger omkring
Johanne C. Einarsdtr. Spesielt interesserte kan henvende seg til Ørvar Helgesen.)
Oline Bergitte bodde 1900 som enke i Namsos hos sin datter Josefine Ristad.
Barn:
1. Julius Beier Nielsen f. 20. juli 1851, sjømann, havnebetjent i U.S.A.Senere blei han
dampskibs og kaiarbeider i Trdheim, gifta seg 1884 i Hammerfest med Lorentse Hansen
f. 1859 i Hammerfest datter til Hans Olsen fra Dyrøy og Paline Jørgensdtr. H.fest.
Barn:
a) Harald Kristian Nielsen f. 14/4 1888 i Hammerfest.
b) Herlot Nielsen f. 1889 i Hammerfest.
c) Lovise Jensine Nielsen f. 20/9 1891 i Hammerfest.
d) Johan Bertinus Nielsen f. 10/2 1896 i Trondheim i Bakklandet sogn.
c) Borghild Pauline Nielsen f. 11/9 1897 i Trondheim i Bakkl.sogn.
e) Anna Henriette Nielsen f. 19/4 1889 i Trondheim i Bakkl.sogn
2. Petter Andreas Nilsen f. 14. jan. 1854, nevnt 1865, han var typograf og arbidde so
sådan først i Mosjøen, senere i Trondheim. Han ble g.m. Karen Anna Eriksdtr. Strand
f. 13/1 1855 på Inderøya, hun var meget musikalsk.
Barn:
a) Inger Bergitte Nielsen f. 17/5 1879 på Hospitalsløkkan i Trondheim.
b) Petra Kristine Nielsen f. 28/1 1883 i Mosjøen.
c) Elise Johanne Nielsen f. 3/5 1886 i Mosjøen døde av bronkitt 25/6 s. år.
d) Martin Berg Nielsen f. 6/2 1887 i Mosjøen.
e) Bjarne Strand Nielsen f. 9/6 1887 i Mosjøen.
f) Thoralf Nielsen
g) Thora Beate Nielsen f. 12/11 1895 i Domsognet.
h) Sigrun Antonie f. 27/11 1898 i Trondheim, Domsognet, døde 3 mnd. gammel.
3. Nils Bodvar Nielsen f. 21. sept 1856, dpt. 12. mai 1857, nevnt 1865. Han ble bok-
bindermester i Aktietrykkeriet i Trondheim, ble g.m. Marie Erikke Berg f. 25/6 1853.
Hun døde 11/1 1933. Nils er nevnt som bokbinderdreng i Namsos i 1875.
Barn:
a) Magda Bergliot Nielsen f. 13/3 1879 i Tromsø. (foreldrene ikke gift da).Hun ble g.m.
Edvard Øien f. 12/6 på Fannerem. Døde 12/7 på Eggesbønes, Sunnmøre.
Han drev sko- og skinnforretning i Trondheim, var senere handelsreisende.
Barn:
i) Astri Øien f. 1909, døde 8 mndr. gammel.
ii) Borghild Aagot Øien f. 9/4 1904, død 14/10 1993. Hun ble gift med bakermester
Reidar Helgesen f. 28/4 1907, død 30/7 1971.
Barn:
I) Ørvar Helgesen f. 26/4 1929. Konditormester og drev Hallset Bakeri i Tr.heim.
Gift med Kari Furuvik f. 7/12 1929. Takket være Ørvar er mange aninger kommet
meg (Omar) i hende. Han er en ivrig slektsgransker.
Sammen har de barna: Nina Elisabeth f. 21/7 1956 og Reidar Johan f. 28/1 1960.
II) Rita Helgesen f. 23/2 1931.
III) Anne-Mari Helgesen f. 22/1 1932.
IV) Erik Helgesen f. 29/7 1936.
V) Reidar Helgesen f. 12/5 1943
VI) Astrid Helgesen f. 31/1 1949
b) Petra Augusta Josefine Nielsen f. 1884.
c) Nelly Johanne Nielsen f. 22/11 1893. Død 5/2 1964.
d) Marie Othilie Nielsen f. 24/7 1896. Død 16/10 1968.
4. Anne Margrete Nielsen f. 10. juni 1859, dpt. 20. okt s.å., nevnt i 1865.
5. Josefine Bergitte Nielsen f. 28, sept. 1862, dpt. s.å., nevnt 1865
Kilder: Ørvar Helgesen, Sverdrups vei 24, 7018 Trondheim.
Telefon 73 52 42 64

[NI2689] Niels Nielsen, f. 20. juni i Bistaden prestegjeld, faddere var: husmann
Niels Chrisoffersen Bergepladsen og kone Karen Børresdtr, ungkarl
Benjamin Altsen og pigen Jonette Nelsdtr. Bergepladsen. Niels var bosatt
i Namsos og gifta seg 12. april 1852 med Gjertine Lovise Eliasdtr.
f. 29. mars 1831 i Sævik sogn. I 1875 kalles Niels sagmester. Nevnt 1865
som som gift sagdreng, 45 år gammel i hus nr. 35 i Namsos ladesteds
2. kvartal. Gjertrine lever 1900 hos sønnen Nils Ludvig Nilsen i Namsos.
Ved giftermålet oppgies hun å være fra Bjørum og at faren var Elias
Guttormsen Guldviken f. 1804 i Overhalden, g.m. Andrea Johannesdtr.
f. 1795 i Overhalden. Begge er nevnt i folketellinga 1865 i Namsos som:
Tømmermand 61 år gammel Elias Guttormsen Guldvigen og hustru
Andre Johannesdtr. hustru 70 år gammel. Nils og Gjertine kalles
gårdbrukere på Hovig i Fosnes prestegjeld i 1855.
Gjertine Lovise ble til daglig kallt bare med Lovise.
Barn:
1. Anne Bergitte Nielsdtr. f. 20. mai 1851 i Namsos, døde 1878 ugift og barnløs.
Nevnt ugift i 1875. Ved dåpen 21. sept 1851 er foreldrene ikke gift. Nevnt 1865.
2. Nicoline Elise Nielsdtr. f. 1853, d. 8. juni 1853, 1/2 år gl. Da n. Lillebjørum.

3. Elias Nicolai Nielsen f. 5. juli 1855 i Fosnæs prestegjeld. Reiste til sjøs og
kom bort. Var trolig i Kina i 1875. Nevnes i 1865.
4. Olav Nielsen døde ung.
5. Niels Ludvig Nielsen f. 22. jan. 1862 i Namsos og ble gift 26. oktober 1883 med
Anna Margrete Alexandersdtr. f. 30. okt. 1860 i Namsos, døde i 1932. Niels var
sagbruksarbeider fra tidlig ungdom og til han var over 70 år. Æresmedlem i
Namsos sangforenin der han sang tenor. ( Anna Margretes foreldre var
Alexander Albriktsen og hustru Christna Olsdatter.)
Niels og Anna M. A. Barn: Lovise Kristine f. 6. jan. 1884 Namsos, d. 12. jan. 1940.
Anna Margrete f. 1885, Bergljot Karoline f. 3. juli 1886 i Namsos, d. 19. juli 1963.
Ludvig Andreas f. 9. juni 1889 Namsos, d. 25. mai 1956.
6. Olav Nielsen d.y. f. 14. oktober 1870 i Namsos,
han døde 13. februar 1944 i Two Harbour i U.S.A.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2691] Ole Andreas ble født 20. juni på Buvarp i Bestaden. Han døde
2. februar av førkjølelse på husmannsplassen,
Overgaardspladsen i Beistaden.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2692] Nicoline ble født på husmansplassen Overgaardspladsen i Beistaden.
11. oktober 1857 ble hun gift med Ole jensen Sundstrøm, født 1823 i
Hallens sogn i Sunde prestegjeld i Sverige. Han blei kalt "Jamt-Ola".
I folketellingen 1875 bor de i Namsos, og han nevnes som graver og
sildefisker. Hans far er ved giftermålet nevnt som Jens Larson.
Ole er enkemann Og husmann fra Skage og hun "pige" fra Tøddum.
I 1864 kalles han husmann Ole Jensen Riisvig. I 1859 husm. Ole Jensen
Huun. 4. mai 1856 bortfestet Johan M. Sellæg en husmansplass under
Hunn br. nr. 2 til Jensen og kone Nicoline Nilsdatter på deres levetid
mot årlig avgift på 10 spdlr. og 7 ukers arbeidsplikt.
Barn:
1) Niels Severin Sundstrøm f. 16. desember 1859 i Overhalla prestegjeld.
2) Severine Margrethe Sundstrøm f. 21. juli 1864 i Overh. pr. gj. nevnt 1875.
3) Niels Bejer Sundstrøm f. 1866 i Overh. pr. gj. nevnes i 1875.

Det påståes av Rolf Boye Olsen at de hadde flere barn som alle dro til U.S.A.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2693] I følge folketellinga for 1801 var Syver husmann med jord på en plass
under gården Paradiis. Han gifta seg med Ingeborg, kun et barn
Niels 20 år er nevnt.Syver ble døpt 27. oktober 1737.
Kilder: Folketellingen 1801 og Biri Kirkebok 1730-54.

[NI2694] Nils ble døpt 2, august 1744, i 1801 nevnes han som husmann med jord
59 år gammel på Nordre Berg.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2695] Ingeborg ble døpt 1. oktober 1741 i Ringsaker kirke,
nevnt 61 år gammel i 1801.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2696] Nils blei forlova 13. desember 1731 og gift 17. januar 1732 med
sin tremenning Agnete Olsdatter, kongelig ekteskapsbevilling
blei gitt 26. oktober 1731.
Sigrid Hovelsdatter Feiring og hennes barn ga 20. juli 1731
skjøte på Sør-Myre til Nils. Det er ingenting som tyda på at Agnete og Nils
led noen okonomisk nød på Sør-Myre før det tragiske barnedrapet.
I utgangspunktet hadde de godt med midler. Nils opptrådde dessuten som en
ansvarlig og skikkelig mann og var ikke inneblandet i krangler eller
rettssaker. dette bedømt ut fra man kan lese i justisprotokollene.
Men lenge etter at Agnete var død, brente alle bygningene ned på Sør-Myre.
Ifølge kirkeboka endte han sine dager 31. mars 1768 61 år gammel,
Han bodde da på Biri Glassverk. Verket lå ved Mjøsa på et område under
gården Svene.Hovedproduksjonen omfattet i alle år, vindusglass, flasker og
apotekerglassprodukter. Den ble helt nedlagt i 1880.
Niels er nevnt som 22 år i 1729 og 61 år i 1768. . 1749 gifta Nils seg på nytt med
Berte Larsdatter Huskelhus søndre f. 1725.
Nils var bruker på Myre og med 1. kona, Agnete hadde han 6 barn.
Med kone nr. 2 hadde nils 3 barn, Christoffer f. 1740, Marte f. 1754 og Boel f. 1756.
Kilder: Ørvar Helgesen og Aschehougs Konversasjonsleksikon og Terje Tandsether
og Steinar Eik i artikkelen " Barnedrapet på Myhre i 1746"

[NI2697] I 1801 er anne nevnt som 54 år gammel, nevnt som enke
på Nordre Berg den 6. januar 1833.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2710] Det var skifte etter Nils 12. oktober 1733.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2713] Det var skifte etter Torbjørn 22. august 1699.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2720] Bård Rolvsson, prest på Stange og kannik i Hamar, og
Olav Pålsson svoren lagrettsmann sammesteds, kunngjør
forlik om skifte av arv og jord inngått mellom Laurens Nøttestadf
på vegne av sin hustru Elin Kjellsdatter og Thorstein Herlogsson
på vegne av sin hustru Randi Sjurdsdatter på den ene side
og på på den annen side ANDERS REKSTAD og hans hustru
HELGE HÅVARDSDATTER. Forliket blir sluttet på grunnlag av et
gammelt brev om skifte mellom foreldrene til begge parters
hustruer. ANDERS og hans HUSTRU skal ha 1 hud skyld i
Nørdre Harstad i Nytelsbingen i Stange sokn i tillegg til
1/2 pund skyld i Elstad i Eidsvoll sokn, som hustruen har
eid før. Det godset som er omtalt i det gamle skiftebrevet,
men som er gått tapt, skal begge parter vinne tilbake.
Kilder: D.N. Nøttestad 31. mars 1556.

[NI2722] Ragnhild var først gift med bror til Gunder, Torbjørn,
Hun er nevnt enke etter første ekteskap i 1647.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2726] Bodde på Markeng fra 1624.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2728] Tollef er leiglendig på Unset og nevnt i 1557/58.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2730] Gunaar er nevnt på Rolid 1528-1545, på Markeng 1557.58.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2731] Torbjørn hadde odel i Markeng.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2733] Gunhild ble gift med Jon Gjesten Markeng Bjørke, nevnt i 1545.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2735] "Nikolas Aslessøn, Lagmand på Oplandene, dømmer Haakon Torbjørnsøn
ti førskommende 3 April under Ed og 2 Vidners Forklaring at fremlægge,
hvad han indehaver af Arven efter Faderen, for at Tholleif Ellingsøns
Kone GUNHILD kan erholde sin Søsterlod, da Haakon og hans Broder
Gunnar kun have oplyst, at GUNHILD ligesom hver sf dem har erholdt
40 Kyrlag i Medgift af Foreldrene". 23 Marts 1436.
Gunhild er også nevnt i 1434 og 1446.
Kilder: Diplomatarium Norvegicum og Ørvar Helgesen.

[NI2736] Torbjørn er i 1538 nevnt som kannik i Hamar, senere
er han nevnt som sogneprest på Hof, magister
Torbjørn Olavsson Skaktavl.
Kilder: D.N. 1538 nr. 837, D.N. 1541 nr. 857,
D.N. 20. mars 1541, D.N. 25. feb. 1549,
D.N. 3. mai 1553, D.N. 1554 nr. 1013 og D.N. 9. mars 1564.
Viser ellers til diplom der kona Ronnog er nevt.

[NI2737] Halvard Staffenssøn selger ødegården Malterud i Ås sogn
på toten til sgneprest Thorbern Olufssøn og hustru
RONNOG MOGENSDATTER, da han forgjeves har tilbudt sin hustrus søster
Ingerid Amundsdatter til å kjøpe den.
Kilder: R.N. 17. juni 1555.

Jon, Håkon og Peder Torssønner, fullbrødre og borgere i Oslo,
kunngjør at de har solgt, skjøtet og hjemlet mester
Torbjørn Olavsson Skaktavl, sogneprest på Toten, og hans
hustru RANNVEIG MONSDATTER, gården Helgeland i Røyse
fjordung på Ringerrike, som skylder 2 pund årlig, og som deres
stefar Peder Peib hadde kjøpt av herr Mogens Gyldenstjerne
(biskop i Hamar) for deres penger. De kunngjør videre at de har
fått full betaling, nemlig 80 lodd sølv, 10 pund kobber, 9 pund malt
og 5 kyr, og at de har overlatt alle brev på gården til mester
Torbjørn. Innseglet av Jon og Håkon Torssønner og av Gudbrand
Jonsson og Nils Stub, rådmenn i Oslo.
Kilder: R.N. 3. mars 1556.

[NI2739] INGERID ASGAUTSDATTER til Vide skjenker sin datter
RONNOG MOGENSDATTER i medgift 2 pund malt i gården
øvre Hauge i Skibthveit Sogn, med det forord, at de
øvrige barn skulle få ligeså meget gods når de
blir gift.
Kilder: D.N. 25.juni 1551.

Jon Løken stadfester salget av en søsterlodd og en
broderlodd i østre Nord-Vide (Stange, Hedemarken) til
velbårne Mogens Thrulssøn og hans hustru
INGERID ASGAUTSDATTER, som derfor betalte ham en
hest og 5 norske lodd sølv.
Kilder: D.N. 11. mai 1544.

Christen Munck, høvedsmann på Hamar, Bent Hår, lagmann i
Opplanda, Bård Rolvsson på Stange og Bent Pålsson i Romedal.
kanniker i Hamar, kunngjør forlik som de har brakt istand mellom
hustru INGERID til Vi (i Stange) og hennes sønn Christoffer Mogensson
på den ene side og Thorstein Finnstad ( i Romedal) og hans sønner
Audun og Nils på den annen side om garden Sæter i Østerdalen,
som skyldte 1 hud og 1 mår-skinn årlig. Hustru INGERID gjorde
krav på garden, da hennes avdøde husbonde MOGENS TRULSSON
hadde kjøpt av Nils Andersen. Men Torstein svarte at det var hans odel.
Ved forlik får hustru INGERID det ene mårskinn i landskyld, mens
Torstein får 1 hud i landskyld og åsætet.
Kilder: Hamar 20. august 1552.

[NI2740] Elling nenes 1392-1405. Han eier Markeng nordre og Lønnum.
Kilder: Ørvar Helgesen.

[NI2741] 1376 okt 14 Rolig i Biri
Salgsbrev utst av Eivind Håkonsson: Har sogt TORLEIV AMUNDSSON 6 øb
i "Diupadale" i Redalen og fått full betaling.
Beseglet av utst, Torleiv Arnesson og Nikolas Gyrdsson.
Kilder: Regesta Norvegica bd. 7 nr. 612 s. 235.

[NI2751] Agnete fikk en trist skjebne grunnet sitt sinnelag. Hun ble arrestert pga.
"hennes udi raseri begagne drap på sitt Barn, og hun døde i en arrest
på Melby straks etter 14. januar 1749.
Hele høsten hadde Agnete vært tungsindi og annerledes enn vanlig.
Hun klaga seg over at hun ingen ting hadde, heller ikke hadde hun
nok klær til barna og selv var hun helseløs. Hun hadde ifølge vitner
før truet med å ta livet av barnet, ifølge vitneutsagn.
Det var sjersjant Iver Johansen Bratli som fant henne og den døde sønnen,
3 år gamle Lars, en Lørdag før jul. Hun ble satt i arresten på Melby og døde
der 12 dager senere. Saken blei tatt opp etter hennes død. Hun blei regna
som sinnsforvirret og blei derfor begravd i vigsla jord.
19. juni 1747 blei det holdt skifte etter avdøde Agnete Olsdatter Myhre
mellom enkemannen Nils Larsen og de fire gjenlevende barna.
Brutto formue: 161 rdl. 3 ort og 6 sh. Netto formue: 61 rdl. 2 ort og 10 sh.
Kilder: Terje Tandsether og Steinar Eik fra artikkelen: "Barnedrapet på Myhre i 1746".

[NI2752] OLE Pedersen Feiring (eller Myre om man vil) var en
velholden mann, han døde 57 år gammel i 1731 og blei
begravet 8. juni 1731. Før han døde hadde Ole gjort en
disposisjon at Nils Larsen Sigstad skulle gi ham 250 rdl.
for hans odelsgods på Myre 1 hud, på den betingelse
at Nils ektet hans datter Agnete.

[NI2753] Sigrid var første gang gift med Gunder Nilsen Feiring.
De hadde 3 døtre: Anne f. 1700, og tvillingene Berte og Marte
f. 1703. 14. des. blei det holdt skifte etter Gunder Nilsen.
Sigrid gifta seg oppigjen med Ole Pedersen Bratberg som
blei far til Agnete Olsdatter og Mari Olsdatter.
Kilder: Ørvar Helgesen og Steinar Eik.

[NI2754] 27. oktober 1677 blev det holdt skifte efter salige Hoffuer (Haaver)
Salige Hoffuer har tilpantet seg garden 1 1/2 hud og 3 skind med
underliggende engeland etter pantebrev datert 5 mai 16664.
Gjeld: Syver Sigstad fordrer for lånte penger og har derfor overtatt
1 hud av førnevnte pantebrev. Reer Olufsens arvinger er boende på Hedemarken.
Ole Uland og Peder Ringdal i Faaberg fordrer som på skifte etter
salige Halfuor Ofren i Fåberg dennem utlagt det Hoffuer var skyldig.
Erik Kindsett fordrer sine barnes vegne som salige Hoffuer var formynder
for og resterer. Martha Torbjørnsdtr (lønn), Guri Olufsdtr (lønn), Baar Meelbye.
Toer Liusgard i Faaberg fordrer for lånte penger som enken vedgår at
salige Hoffuer har pantsatt et pantebrev dat 6/11 1654 på 4 skind
u/b i Schumbsrud.
Landskyld til Mattis Mellum i Øyer av 1 hud i Skumsrud som han
er eyendes.
Reer Galtestad forodnet til formynder tillige med Amund Hoff.
Kilder: Vestoppland Slektshistorielags Tidskrift nr. 4 1998.

[NI2757] sira Brynjulf som kom til Hoff som sogneprest i 1330 årene måtte uten
tvil være en en ung mann, men likevel kannik både i Hamar og Nidaros.
Men så hadde han også "bispen til morbror" for han var av Kusse-slekta
og hans mor må ha vært søster til Biskop Hallvard II av Hamar.
29 sept. 1342 tilrår Pave Clemens VI, "Paa ansøgnig af biskop Hallvard i Hamar,
hans Slægtning Brynjulf Haraldsøn et Kanonikat med Præbende i Oslo
Bispedømme, uanseet hvad han allerede indehaver i Nidaros og Hammers Diøceser.
Brynjulf døde på en reise i mai 1349 til Paven i Avignon.
Kilder: Nils aksel Horvei, DN XVII nr. 76, DN VII nr. 92, DN III nr. 183 og NST XXXI 3.

[NI2758] Harald Klerk skal være født Samsdal i Ringsaker,
og han skal være av Kusse-Ætten.
Kilder: Nils Aksel Horvei.

[NI2759] Guri blei døpt 22. juni 1732, Biri kirke, Biri
Kilder: Biri Kirkebok 1730-54.

[NI2760] Ole døpt 2. februar i Biri Kirke.
Kilder: Biri Kirkebok 1730-54.

[NI2761] Siri blei døpt 11. desember 1740 i Biri Kirke.
Kilder: Biri Kirkebok 1730-54.

[NI2762] Lars blei døpt i Biri Kirke 26. mars 1744,
og det var han som blei drept av mora.
Kilder: VST nr.1 1998 - Terje Sigstad og Biri Kirkebok 1730-54.

[NI2763] Ole d.y. f.1741 på Myre, Biristrand og døde 10. feb. 1743 på Myre.
Hans mor var Beret Larsdatter Huskelhus.
Kilder: Biri Kirkebok 1730-54.

[NI2764] På høsttinget i Biri 3.november 1690 ble Jens Skøyen skiftet ut som
lagretteman da han var stefar til LARS SIGSTAD som var part i saken.
Ekteskaptillatelse av 23 feb 1689, da de er beslekta i 3. ledd.
(Utrag fra Norske Kongebrev Del IV, Rune Alander, Vestoppland
Slektshistoriske Tidsskrift nr. 4/97 s.278.
84 år gammel dør Lars og blir gravlagt 21. feb 1751, Biri Kirke.
Kilder: Vestoppland Slektshistorielags Tidskrift nr. 1 1998 fra et skriv
"Litt om Sigstad" av Terje Tandsether og Biri Kirkebok 1730-54.

[NI2765] Det ble holdt skifte etter Guri på Sigstad 29. juni 1729.
Hun var 9 år da hennes far døde. fikk ekteskapstillatelse
23. feb 1689, dade var beslekta i 3. ledd.
Kilder: Terje Tandsetherog Rune Alander.

[NI2766] Marte Larsdtr Etnestad ble g. m. Ole Nilsen Etnestad i Redalen (1679-1763),
de hadde barna Anne f. 1715 g .m. Jon Arnesen Segard, Nils f. 1717 g. m.
Eli Hansdtr. Ekern fra Snertingdal, Guri f, 1720 g.m. Ole Larsen Skunberg,
Lars f. 1723 g.m. berte Olsdtr. Skavdalen, Kari f. 1726 d. 1742,
Boel f. 1729 d.1755, vanfør og skrøpelig og tilslutt Jens f. 1733 g. 1736 med
Marit Jonsdatter Markeng, og han ble bruker på Markeng søndre.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2767] Agnete gifta seg med Ole Amundsen Båberg (1692-!737) .Han Fikk
bygselseddel på Båberg av generalmajor Brochenhus i 1718. Det
kjennes bare et barn etter dem, Maria døpt 1. november 1737.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2768] Boel ble g. m. Ole Olsen Sigstad (1693-1787). Først var de bosatt på
Svennes, men fikk auksjonsskjøte på Nes i Lan 1739 og var brukere der
til 1742. Senere flytta til Fagstad i Fåberg, 6 barn er kjent,
Maria f. 1730 som ble g. m. sitt søskenbarn Nils Larsen Hummer på Melby.
Ole f. 1725 ble g.m. Synnøv Iversdtr. Tråset fra Fåberg,
Lars f. 1733 d. 1734, Guri f. 1735 d. 1742, Lars f. 1738 g. 1776 med
Rønnaug Olsdtr, Hauklien fra Fåberg o Nils f. 1745.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2769] Ander gifta seg med Anne Svendsdtr. Freng søndre fra Ringsaker.
De tok over Sigstad og fikk 7 barn, Guri f. 1730, Berte f. 1732 g. 1757
med Anders Kluke f. 1730, Marte f. 1734 g.m. Lars Evensen Neperud f. 1726,
bruker på Myre. Lars f. 1736 g.m. enke Eli Olsdtr Båberg f. 1726,
bruker på Båberg, Siri f. 1739 d. 1746, Svend f. 1741 g. 1786 med enken
Gubjør Knutsdtr. Klomstein f. 1743, bruker på Klomstein og Ole f. 1743 g. 1787
med Anne Johannesdtr. Båbergsbakken f. 1743, bruker på Skarset.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2770] Berte (1708-1784) ble g. 1729 med Mons Olsen Skumsrud (1698-1784)
som var bruker på Skumsrud. De fikk 10 barn, men 8 døde små bare 2
vokste opp, Ole ble g 1762 med enka Ragnhild Syversdtr. Lunde, bruker
på Lunde søndre i Ringsaker, Maria f. og d. 1734, Boel f. 1735 g. 1775 med
Christen Christensen Rollefsby f. 1740, Guri (1738-1739), Lars (1741-1742),
Lars f. og d. 1743, Hans f. og d. 1746, Lars (1746-1748), Lars (1748-1749)
og Lars f. og d. 1750.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2771] Syver (1714-1759) gifta seg 1. gang med enka Johanne Hansdtr. Klomstein
som døde 1752, og syver ble annen gang gift i 1753 med Marit Nilsdtr.
Korsvegen f. 1724.
I 1748 fikk han sønnen Knut med Johanne, han var husmann under Klomstein
og var gift 3 ganger, Lars f. 1754, Nils f. og d. 1755, Ole f. 1748.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2772] 30. oktober 1677 ble det holdt skifte etter Anders:
Kilder:Terje Tandsether.

[NI2773] Det var skifte etter Syver 3. april 1684.
I 1679 er det nevnt i tingboka for Biri ( avskrift ved Terje Tandsether)
at en Siver Gulbrandsen Sigstad må betale 2 1/4 rdlr. for leiermål med
sin festekone. Dette kan være feilskrift - det skulle vært Siver Larsen
Sigstad, og det tyder da på at Marthe Lauritzdatter er død alt i 1669.
Det er ved manntallet 1666 kun nevnt en Lauritz Siffuersen, 83 aar brugr.
3 1/2 f.r. 1 hus, Siffr Lauritz, 36 aar bruger 3 1/2 f.r. 1 hud. Sigstad har
2 huder, så det finnes ikke flere brukere.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2774] Hennes bror lensmannen Peder Laurtzsen Melby, Bratberg født
ca. 1643 sier Per Bråstad i sitt hefte om Bratberg i Biri.
Det er mulig at Marit var født i 1640 årene. Dødsfallet er antatt
ettersom mannen er gift og har barn igjen alt i 1682.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2775] 29 juli 1671 var det skifte etter Lauritz.Han var lensmann 1638-1655.
Han eide flere gårder og var en mektig "bygdehøvding". Sammen med
2 andre representerte han Toten fogderi, da bøndene skulle hylle
Fredrik III i august 1648 i Christiania
Kilder: Terje Tandsether , Per Nermo og
Biri og Snertingdal Bygdebok II s. 199-200.

[NI2780] Agnete var av Hummer-slekta. Det står i tingboka for Biri at
hun ved skifte 4. mars 1680 "levde seneste høst 1 år siden"
-derfor er hennes død sayy til 1678.

[NI2782] I 1612 får vi vite alt det gods mor til Ingrid, Karen Sevaldsdatter
overførte til Nils Mogensen på Ålstad. Noe som vokser mer etter hvert.
Hans bomerke står under odelsjordebok for 1624-Hedemark under Vang,
Et åttekantet vokssegl som viser en stor M i midtfeltet og i åttekantens
venstre side en orm eller ei snor.
Kilde: B.O. Stuve.

[NI2784] Skifte etter Gulbrand ble hold 25. oktober 1636,
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2785] Er hun søster til Lars Syversen Sigstad, blir det løsninga på Lars
og Guris slektskap - 3 menninger.

[NI2788] Skifte etter Ole Skøyen ble holdt 2. november 1658.
Kilder: Terje Tandsether og mantallet for Biri,
Snertingdal og Redalen 1666.

[NI2791] Det var skifte etter både Siri og Østen 2/11 1658,
da de begge var døde. Vi vet ikke mer om Siri, men
hennes har vel vært en Reier eller Hovel, siden
hun hadde 2 sønner med disse navna.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2793] Kjell ble bruker på Skumrud fra ca. 1600. Han er nevnt
som lagrettsmann i 1606 og 1608. Kona hans er ukjent.
Kider: Terje Tandsether.

[NI2794] Ingrid Hummer var var først gift med Lauritz Segersen, bror til
fogden Morten Segersen. 2. gang med Nils. De hadde 5 døtre.
Kilder: B.O . Stuve.

[NI2795]
Thure Olufsen Hummer er i1557bbetegnet som bror av Lauritz.
Innskrevet i Rostock 15557, var der i 1559. Thure Oppholdt seg i 1563 hos
sin morbror Magister Torbjørn Skaktavl og sender 8. desember s.å. fra Hoff
prestegård brev til til mag. Absalon Beyer i Bergen. Nevnte magister sier
i sin Bergens Kapitelsbok at brevet var fra en from lærd person ved navn Thure Olufsen,
"født på Hedemarken av de Chusers slekt hvilket som er mester Torbern på Toten,
hans søstersøn". Man har antatt at det er på morsiden at Thure tilhører slekten
Kusse. I Oslos Kapitels Forhandlinger under dato 19. oktober 1610 refereres et
dokument datert 17. mars 1575 med 4 segl, papir over voks, der Thure Hummer,
Kannik og prost i Hamarsetter sitt segl. Thure har ikke vært såkalt religionsprost,
men hovmannsprost, og som regnskapsfører for kapitelet på Hamar har han reist
rundt og tatt mot klokker og annet inventar fra nedlagte kirker. Det er også som prost
at Thure er med og gjennomgår domkapiteles arkiv etter svenskenes besøk i 1567.
Stillingen som regnskapsprost var en beskjeden begynnelse på embetsstillingen,
mens verdigheten som religionsprost forutsatte at innehaveren nød nseelse som geistlig.
Mester Thure fikk 17. april 1572 prebenden St, Nikolai alter som hr. Baard på Stange har,
dersom han overlever hr. Baard og 29. april s.å. St. Jørgen alter som mester Torben har,
dersom han overlever mester Torbern. Ved Baards død 1573 og mester Torberns 1577
fikk Thure disse prebender.. Men han innehadde også prebenden Quinique Vulnerum
som var fundert av biskop og etter hr. Thures død får slottsprest Peder Madssen Morsing
denne prebende 28. september 1584.
Kilder: NST XXXV hft. 4. og sogneprest B.O. Stuve.

[NI2796] Karen var gift hele 3 ganger, nevnt g. m. sognepresten i Ringebu
28 juni 1583, nevnt 9. sept. 1594 som sogneprest Karl Tordson Skankes
enke. Med Ture Hummer Olsen Fikk hun dattera Ingrid.
Karen (Kari på Ljøstad betalte følgende skatt i 1612, 1 skippund
i Ljøstad (Romedal), 1 skippund i Saustad (Ringsaker) og 3 skinn i
Kjelde i Åmot sogn (Østerdalen).
Karen antas født ca. 1550 gift 1. m. Thure Hummer som døde 1584,
så med Carl Tordsen Schonk som døde 1593, han var første gang gift med
ei Gulloug, som døde i pesten 1584. med 2 av sine døtre, en annen datter av ham,
Karen Carlsdatter blei g.m. sogneprest til Vardal Nils Viegle.
Kilder: NST XXXV hft. 4 ogSogneprest B.O. Stuve.

[NI2797] Om Sevald ble gift med Sissel Østensdatter Bratt fra Bjølstad rår
det så stor usikkerhet om, at jeg lar være å følge opp den greina.
Det er stor sansynlighet at Sevald Dyresen er Dyre Sevaldsens Sønn,
foruten den uhyre sjeldne navnekombinasjonen har de begge
tilhørt samme adelige skjikt.
Kilder: NST XXXV hft. 4.

[NI2798] 1. januar 1532 "udsteder Christiern II adelsbrev for Olav Trulsson (Hummer)."
Våpenet: En rød hummer med hvitt felt i skjoldet og to røde hummerklør
ovenpå hjelmen.,elers får han frihet og frelse, skjold og hjelm for seg
sine etterkommere
En adelsslekt kan vanskelig tenkes uten jordegods, men av gode grunner
må man forgjeves lete etter slekten Hummers odelsgods. Slekten var
svensk, biskop Herman og Truls kantor tok som geistlige visstnok ikke arv
i Sverige. Derfor kan man heller ikke vente at slekten Hummer skulle eie
Jordegods der, og dens norske jordegods må bli kjøpegods som etter
hvert odles i slekten.
Kilder: Nils Aksel Horvei og DN XX nr. 782 og B.O. Stuve.

[NI2800] Som katolsk geistlig skulle her Truels leve i ugift stand. Ved
reformasjonens inførelse her i 1537 var han for gammel til å
gifte seg. Katolske geistlige i Norge hadde imidlertid ofte
såkalte focaria (følgekoner eller nøkkelpiker), Cølibat for prester
var i Norge påbudt siden året 1237, men aldri strikte overholdt.
Mange norske prester levde i ekteskap helt til reformasjonen,
og et slikt samliv var til og med instituert med troskapsløfte og
gaver i overvær av slektninger som ved inngåelse av ekteskap
på borgelig vis.
Hr. Trugels Olafson må være ham som er omtalt som Trulls Pytting.
Det blir nevnt at han hadde dattera Kristine Truelsdatter g.m.
Per Nilsson og at de igjen hadde barna; Truls, Jacob og Anne.
Oluf Truelsen var etter all sannsynlig et barn av et
illegemtimt forhold. Dersom deres far tilhørte en våbenførende
slekt, fikk de heller ikke lov å bruke slektens våpen eller slekts-
merke. Det må være disse forhold som gjør det ønskelig for
hr. Truels sønn i 1532 å erverve seg adelsbrev og han fikk et
nytt slektsmerke (HUMMER).
Hr. Truels cantor er omtalt i innledningen til Hamarkrøniken,
ellers er han nevnt i flere diplom.
Kilder: Sogneprest B.O. Stuve.

[NI2801] Oluf Trulsson på Håberg, Flo sogn, Skaraborgs len i Sverige,
gift med Ingrid Toresdatter Pytting. Nevnte Oluf på Håberg er en
bror av biskop i Hamar, biskop Herman Truelsson f. ca. 1440,
immatrikulert i Rostock i 1473 opg sies da å være "de Asloensis
dioces". d.v.s. fra Oslo bispedømme. Da en ikke i Norge kan påvise
noe gods som har tilhørt biskop Herman eller hans foreldre, kan
dette forklares ved at de invandret til Norge fra Vestergøtland.
Hvorvidt familien hadde gods i Sverige vites ikke, da en har for
sparsomme opplysninger om de unner førnevnte foreldre Truels
m. hustru Ragnilla som også må være biskoppens foreldre. Hans
våpen finnes på en gravsten ved Vang kirke. Våbnet er tverrdelt
i øverste felt en knute eller et slynget snøre, i nederste felt et
skjell (mussla på svensk).
Kilder: Sogneprest B.O. Stuve.

[NI2803] Ingrid Turesdatter om hvem det heter at "hon finne en mann
Pytting Olofson och kom til Håberg". Imedlertid er det jo
Ingrid som tilhører Pyttingslekten og ikke hennes mann. Et
Kimbaneskjema i de la Gardieske arkiver har på Pytting Olosons
plass satt hans riktige navn, nemlig; Oluf Truelsson, et bevis
på at Finn-Grønns konjektur 1938 er riktig.
Kilder: Sogneprest B.O. Stuve

[NI2804] Kilder: Nils Aksel Horvei

[NI2806] Bjørn var lagmand i "Opplanda", Hedemark og Oppland.
Nevnt i D.N. : Hamar 21. mars 1506, Hamar våren 1490
og Tande på Tretten 1505.

[NI2808] Dyre Sevaldsen til Hnastad på Østre Toten var lagmann over
Opplandene. Han er nevnt i tidsrommet 1514-1542.
Tittulering av Dyre som ærlig og velbyrdig mann i 1517 og som
velbyrdig mann 20. mars 1541 viser at han i samtiden ble regna som adelig.
Dyre Sevaldsen har ganske sikkert vært barnebarn Av Dyre Erlandsen og
Sigrid Jonsdatter. Sannsynlig er det at faren, Sevald på Lunner, var sønn
av Dyre og Sigrid.
Kilder: NST XXXV hft. 4.

[NI2821] Bjørn på Hove nevnt 1491-1497 er kongens
Ombudsmann i Gudbrandsdalen.
Kilder: NST XXXV hft. 4.

[NI2831] Svein på Gaustad i Romedal var Væpner, nevnt 1436.
Kilder: NST XXXV hft. 4.

[NI2832] Suunulv nevnt 1383-1412 var væpner og sysselmann
på Hedemark.
Kilder NST XXXV hft. 4.

[NI2833] Jorunn f. ca. 1375 var først gift med Nicolas Andresson som
døde 1396. Deretter gifta hun seg med Rigsråd og Væbner
Harnikt Henriksson. De ble foreldre til Bergensbiskoppen,
Olav Nicolasson.
Kilder: N.S.T Bd.XXXII hft. II side132-138.

[NI2836] Nevnt som "gamble Thore Pytting på Stola". I en tavle fra 1579
blir det oppgitt at gamle Thore Pytting var g. m. Holmfrid.
Et knute punkt på Kållandsø heter den dag idag Otterstad og i
mellomalderen kaltes hele sognet der Stola ligger, Otterstadha
pastorat. I Magnus Barfots saga (1093-1103) nevnes "Kvaldens
øy" som må være nåværende Kållandsø. Kong Inge lot her bygge
en borg av tømmer og satte 300 mann der under anførsel av
Sigurd Ullstreng og Finn Skofteson.
Slottet på Kållandsø har en monumental beliggenhet med vidstrakt
utsikt mot Veneren og Kinnekulle. Bygningenes eldste deler er
fra 1200 tallet, da det var skarabispenes faste borg.
I 1615 satt Jacob De la Gardie med slottet med omkringliggende
sogn og grevskap. Men slottes storhetstid fikk det under sønnen
Magnus Gabriel De la Gardies, og han førte opp den fjerde bygningen,
slottskirken og riddersalen. Under spregning av tomta brukte de
brennende fleskestykker til å varme opp berget, for deretter slå
over kaldt vatn, 300 feite griser skulle ha gått med til sprengninga.
Magnus leigde inn fagfolk fra tyskland, slottet har ialt 248 rom og er
opent for besøkende. Spesielt vakker er Riddersalen, Fredssalen og
fyrstinnen Eufrosynes bolig. Store deler av skjærgården utenfor
er fredet. Man kan ta utflukter med M/S Magnus Gabriel.
Kilder: B.O.Stuve , Vår Vegvisare Sverige 1996 og
I Skaraborgsbygd av Vestgøta-Bengtsson.

[NI2876] Olle er blind da han skifter i levende livet med sin
2. kone Marte Andersdatter Øveråsen 25. mars 1729.
Kilder: Sveum FTW.

[NI2880] Lensmann i Biri fra 178 til 1695, døde 1691 på Bratberg i Biri.
Peder hadde jord i Hellerud, Myre, Berg og Vangen samt Hove i
Fåberg. Peder og Maren skjenka kirka i Biri 2 messinglysestaker
som står på alteret og bærer årstallet 1686.
g.m. Maren Olsdatter Bratberg.
Barn:
Agnete Pedersdatter g. m. Ole Huskeløs f. ca. 1680.
Barn:
Ole Olsen Huskelhusn f. ca. 1710.
Barn:
Agnete Olsdatter f. ca. 1740.
Kilder: Biri og Snertingdal Bygdebok II s. 201.

[NI2892] Hvis Jacob er far til Karen må han ha vært 52 år gammel
da hun ble født, men ikke umulig. "Det kjem an på kor
gammel kjerringa e". I 1742 bøksla jacob gården av en
Hans Hagerup.
Kilder: Overhalla Bygdebok I s. 57.

[NI2893] Peder Omlen må ha vært en svært driftig kar, noe som
bl.a. flere gårdhandlinger tyder på.
Den 30/11 1765 fikk han auksjonsskjøte på gården
Guldviken. Senere kjøpte han den betydligere gård Sandnes i Nærøy,
som det i 1806 verserte en odelsak om, påstevnt av Peders sønn
Johan Pedersen Omlen, mot en Johannes Caspersen, som hadde
kjøpt Sandnes i 1802.
Kilder: Overhalla Bygdebok I s. 85.

[NI2894] I en skatteliste av 1711 er John nevnt som sjersjant., og av den grunn
fritatt for skoskatt, men kona Siri Arntsdatter blir derimot pålagt 6 skl.
i denne nye skatten.
På høsttinget på Hildrum 1736 møtte John Pedersen Omlen for retten og
opplyste at hans skjøte på Omlen skyldende med landsskyld etter avdeling
8 mkl. men med bøksel av 1/2 spand, og som stod i pant til Ingebrigt
Jakobsen Gjerp i Hammersøen, var brent opp under en ulykkelig brann
i Hammersøen siste sommer. Gjerps kone Beret Andersdatter nøtte i
retten som vitne og bekreftet tildragelsen. John Omlen ba lagretten og
tingalmuen besvare om de viste, at han for over 30 år siden hadde kjøpt
gården av monsør Schøller.
Hertil svarte lagretten og tingsøkende almue, at de var kjent med at
John Pedersen har besiddet og eiet gården Omlen uten påanke i over
30 år. Hertil fikk han tingsvitne
John selger gården Omlen, ved skjøte 6/10 1752 til sønnen Peder Johnsen
for 50 rdl. Peder betalte disse 50 rdl. til sin eldre bror John Johnsen, i
Trondhjem, for hans odelrett til gården.
Gårdsnavnet Omlen (Ommla) finnes kun nevnt i Overhalla. Navnet betydning
er uviss. Her er gjort flere gravfunn.
Kilder: Overhalla Bygdebok side 82-85.

[NI2895] Anne døde sannsynligvis som barn.

[NI2896] Hvor det ble av Marte vet vi ikke, men trolig ble hun
andre kona til Ole Larsen Lønnum f. 1604. I et skjøte
datert 1. mai 1666 der Gulbrand Larsen barnefødt på
Markeng i Redalen selger til sin kjære bror Ole Larsen
Lønnum og hans hustru Marte Østensdatter 1/2 hud i
Lønnum som er odelsgods.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI2902] Cecilie (Sissel) arva ved et skifte i 1575 gården Skiåker, Skjåk.
Denne gården var hovedbølet, og det må forutsettes at fet må
være hennes odelsarving, som senere satt med gården.
Kilder: Engebreet Hougen og Per Nermo.

[NI2904] Det virker som om at Eystein var gift 2 ganger og at han
fikk Cecilie i det andre ekteskapet. Det kan sluttes av fet
forhold at hun er opkalt etter sin farmor Cecilie Petersdatter,
slektens mektigste kvinne.
Kilder: Engebreet Hougen.

[NI2915] 19 Januar 1500 var det bispevisitas i Vågå, og her nytta biskop
Herman høvet til å gjøre en handel med "beskedelig" mann Guttorm
Einridesen Bratt med hans hustru Cecilia Petersdatters samtykke
om en gård på Dovre som er 6 kuleier i Arnegård som Randi
Olavsdatter solgte og ga til sin sogneherre til sjelehjelp og med
sin bonde Sigvord Eriksens samtykke.
Kilder: Engebreet Hougen.

[NI2917] Peter var sysselmann og er nevnt i flere diplomer.
Kilder: Engebret Hougen.

[NI2920] Gyrd var sysselmann.
Kilder: Per Nermo.

[NI2923] Ingjald er nevn 14. feb. 1358 og 4. august 1361 som
sysselmann på Toten.
Kilder: Engebret Hougen.

[NI2926] Havtore var en fornem norsk lendemann av
Sudrheimsætten. Han var sysselmann på Romerike,
eide betydelig jordegods spredt over hele landet. i 1312
fikk han Borregård og halve Sarpsfoss av kongen.
Han ble forlova i 1302 med Agnes, Haakon V Magnusson
uekte datter.
Kilder: Aschehougs Konv.leksikon.

[NI2928] Da Haakon var 3 år gammel fikk han sitt hertugnavn, og ved
farens død overtok han sitt hertugdømme, under formyndersksp,
sm bestod av: Opplandene, Oslo-sysla, Ryfylke,Færøyene og
Hjaltland. Da broren, Erik Magnusson, døde, ble han konge.
Haakon var den første konge som lot seg krone i Oslo, og fra
hans tid regnes byen som hovedstad.
Kilder: Diverse.

[NI2930] Jon var erkebiskop, på den tida var lin og hamp så viktige
varer at jon ville ha tiende av dem. I 1270 ga Jon en meget
presis utforming av kirkens krav.
101 ganger erJon nevnt i Regesta Norvegica bd. 2.
Kilder: Per Nermo, Norges Historie (Knut Mykland) og R.N. bd. 2.

[NI2936] Gudleik var sysselmann i Nord Gudbrandsdal.
Kilder: Per Nermo.

[NI2937] Tord var lagmann i Viken.
Kilder: Per Nermo.

[NI2985] Baat , norsk adelsslekt av svensk opprinnelse; opptrer i Norge
i midten av 1400-årene og fører samme våpen som den svenske
slekten Bonde. Stamfaren ASLAK TURESSON, som levde ennå i 1472,
var ridder og norsk riksråd og gift med jomfru Ragnfrid Knudsdatter
Tre Roser: Hans sønnesønn Knut Kudsson Baat, lensmann på
Akershus og Båhus, norsk riksråd, ble 1519 av Christian II
fengslet, anklaget for foræderi og henrettet, tross det danske
riksråds frikjennelse. Med ham døde slekten ut.
Kilder: Aschehougs Konversasjonsleksikon.

[NI2986] Brøden 29. januar 1477.
Thord Bonde Ridder, Jens Knutssøn Væbner, RAGNFRID
og Katharina Knutsdøttre afstaa til deres Broder
Hr. Alf Knutssøn deres Rettighet i Giske med
underliggende Øer og Holmme.
Kilder. D.N. bind 7 nr. 903.

[NI2988] Knut Jønsson Tre Roser var svensk riksråd.
Våpnet: gull bunn med tre røde roser i skrå rekke.
Kilder: Aschehoug Konv.leksikon og Effion Hugh Williams.

[NI2989] D.N. 21. mars 1468 på Berg kunngjør Agnes Alvsdatter at hun har foretatt
helmingskifte med sin søster, fru Gro Alvsdottern, når det gjelder det
godset som deres mor Katarina Jonsdotter hadde hatt i sitt verge i
Vestfold, mens hun levde, nemlig Mannvik (i Brunlanes) og
Manvik-godset, og forbyr leilendingene å betale landskyld til andre
enn henne selv og hennes søster, som skal ha hver sin halvdel.
Kilde: se over.
D.N. 3 mai 1472 på Sigerstad: Hr, Aslak Thuressøn Baad, Hr. Jakob
Matssøn Rømer, Nils Posse, Otte Matssøn Rømer og to andre Mænd
skifte Arven mellom Hr. Alf Haraldssøn Døttre Agnes og Gro.
Kilde: se over.

[NI2990] Fru Katharina giver sin Dattersøn Alf Knutssøn hvert 10de
Markebol Jordegods, som hun arvede efter sin Fader og Moder.
Kilder. D.N. Manvik 25. april 1455.

[NI2995] (Viken?) 20. juli 1434.
Engelbrekt Albrektssøn skjøder til Henneke(Henning) Grupendal
det Gods (paa Hisingen?), der er ham tilfaldet
efter Eggert Grupendal.
Kilder: D.N. bind 6 nr. 458.

[NI3003] Nevnt i et diplom i Fron !424.
Kilder: Engebret Hougen.

[NI3009] Guttorm var lagrettsman i Lom 1382-1397.
Kilder: Engebret Hougen.

[NI3010] Eystein var riksråd.
Kilder: Per Nermo.

[NI3012] Bjørn var riksråd.
Kilder: Engebret Hougen og Per Nermo.

[NI3019] Inge var Norges konge 1207-1217.
Kilder: Per Nermo.

[NI3028] Biskop Mogens (Gyldenstjerne) af Hammer Mageskifter paa Kirkens Vegne
til MOGENS THRULSSØN VÆBNER den vestre Gaard i Nord-Vide i Ottestad
Sogn imod 3 Huders Rente i Gaarden Myr i Ridebo (Hedemarken).
Kilder: R.N. 28. juni 1526.
MOGENS var først gift med ei Birgitta som er nevnt som hustu i et brev
dagsett 20. januar 1511 på Hamar i forbindelse med en gårdhandel.
Mogens er også nevnt i et makeskifte til Bjørn Olssøn gården
Guldkornerud i Ottestad sogn imod nordre Vide (Nord-Vide)
29. Decbr. 1521 på Gautstad. Samme år er også hans hustru
nr. 2 Ingerid nevnt. Mogens døde før Ingrid.
Se også D.N Gautestad 7.mars 1521.

[NI3033] Alv Haraldsson var ridder nevnt i flere diplom:
12. april 1398, 25. august 1399, 6.april 1400
og 24 april 1405.

[NI3034] D.N. 14. oktober 1436 på Tunheim: Sigrig Nikulasdatter Galle
kvitterer fru Katarina Jonsdatter paa hendes Broders Sigurd
Jonssøns Vegne for 100 nye arniska Gylden som han hadde
lånt af hendes afdøde Mand Markvard Buk i Stockholm.
Kilde: se over.
D.N. September 1420 i Hisingby: Fru Margareta Eilifsdatter
skjenker sine Frænder velbårne Jens Hjerne og fru KATARINA
Jonsdatter Fjerdings- og Tiende-Gave i Land og Løsøre
samt Manvik Gaard og alt sit gods på Vestfold. Godset skal,
under Forbehold af Sigurd Jonssøns Samtykke, tilfalde deres
Børn, hvis faa nogen, men i motsatt Fald beholde de kun Manvik
for deres Livstid, og siden tilfalder det Sigurd Jonssøn.
Katarina hadde også vært gift med Jønes Hjerne for i
Manvik et Diplom datert 15. september 1448 skifter
Eilif Jønessøn (Hjerne) med sin Moder Katharina Jonsdatter
det Gods i Bergs Sogn paa Neset (Vestfold), som hans Fader
Jønes Hjerne havde faaet av Fru Margareta Eilifsdatter.
Kilder: se over.

[NI3042] "Vesle-Skottbølen" fikk kalle navnet sitt ikke på grunn av at han var liten
av vekst, men for å skille han fra den eldre navnebroren. Han var
spelemann og godkar, og i sin ungdom litt av en villstyring. Det går
mange segner om styrken hans. Han var med i krigen 1807-14. Ei tid
var han handelskar, uten at det gikk så bra. Deretter lasta han på
flyttelasset og drog ut med kjerring og unger midt på vinteren. Ei tid
Finn vi ha bosett i Botne i Vestfold, ei tid i Romsdalen. I 1827 er han kommet
til Nærøy i Namdalen. Men bare noen år etter er han flytta til Grong i
Namdalen. Der døde han som husmann 1841 idet han fikk et tre over
seg som han skulle felle.
Kilder Ål Bygdesoge II s. 218 og Thor Warberg.

[NI3052] 15. mai 1800 ble det holdt skifte etter Magnhild.
Det var under skifte endel disputt om gården Sandnes i
Nærøy prestegjeld som hans far Peder hadde solgt til
sønnen Ole, og om "Stervbogården" Omlen, som Peder
hadde solgt til sine to andre sønner, Johan og Nikolai.
Kilder: Overhalla Bygdebok s. 86.

[NI3053] I følge skifte 1800 bor ole på gården Sandnes i Nærøy pr. gj.

[NI3054] Ifølge skifte 1800 er Nikolai ugift og bor hjemme.

[NI3055] Ifølge skft. 1800 er Anne g.m. gårdbruker Christen Olsen Renbjør.

[NI3056] Ifølge skft. 1800 er Serianne enke etter Jonas Nilsen Qvatningen.

[NI3057] 30.desember 1744 fikk Eric utstedt bøkselbrev på
gården Berg av Christen Hagerup Meyer.
Kilder: Overhalla Bygdebok I s. 68.

[NI3058] Beret ble gravlagt 3. pinsedag 1760. Det ble holdt
skifte etter begge samtidig. Av boets eiendele kan nevnes:
1 brennevinspanne, verd 5rdlr., 3 tønner bygg, 5 tønner
havre, 1 naust ved Meosen, 1/2 parten av et salthus i
Spillumsvika, en "lafar", 16 stk. sildegarn.
Kilder: Overhalla Bygdebok I s. 68.

[NI3071] Fire Lagrettemænd kundgjøre et Forlig mellem Helge Thoressøn
og hans Sønnesøn Orm Eilifssøn på den ene Side og
HALLVARD BJØRNSSØN på den anden, hvoretter de førstnevnte
skulle erholde under nordre Hvam i Elftaloite Sogn Brekkejorde
og den halve Aa undtagen Fossen ved Navn Helvede.
Kilder: D.N. Nordre Hvam 14. mai 1448.

[NI3073] Christoffer blei 12. april 1750 i Biri Kirke, her blei han konfirmert
i 1766. Han var da bosatt på Semb.
Kilder: Biri Kirkebok 1730-54 og 1754-89.

[NI3074] Døpt i Biri Kirke 23. mai 1754, datter til Beret
Huskelhus.
Kilder: Biri Kirkebok !730-54.

[NI3075] Datter til Beret og Niels døpt 22. april 1756 i Biri Kirke,
og konfirmert samme sted i 1772 og da bosatt på Honne.
Kilder: Biri Kirkebok 1754-89.

[NI3084] Nils Pedersen var lensmann og ble g. m. Maren Nilsdatter Mel-Rustad.
Han anla seter ved Kvekasæter, der hadde allerede flerr Biringer Sætra.
Han prøvde forgjeves og drive dem vekk ved rettens hjelp.
Kilder: Biri og Snertingdal Bygdebok II s. 201.

[NI3098] Amund nevnt i 1594.
Kilder: Slekten Oudenstad fra Snertingdal av Halvard Oudenstad s. 299.

[NI3105] Magnhild ble g.m. Peder Endresen Paradis f. 1584.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI3106] Reier kom til gården nordre Jevanord på Furnes.
Han må ha gifta seg med enka etter Tjøstel Bjørnsen
Jevanord som var bruker frem til 1653. Navnet på
enka er ukjent.
Barn:
1) Ole f. 1650 g. 27/11 1698 m. Tora Paulsdatter,
bruker på Jevanord fra 1697.
2) Anders, som hadde barn til dåpen 1689.
3) Lars, gift 24/9 1693.
4) Inger, f. 1661 d. 1736.
5) Kari, nevnt i tingboka for Toten, Vardal og Biri i 1677.
Kider: Terje Tandsether.

[NI3107] I 1666 var Kjell husmann under Etnestad i Redalen. Han er
også nevnt i skiftet etter broren Hovel i 1677 da hadde han
penger tilgode.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI3108] Amund ble bruker på Hov i Snertingdal fra 1664 og frem til
ca. 1700,senere på lille Brynstad. Amund var sjersant og ser
ut til å ha vært en stri mann. I 1667 ble han tiltalt av presten
for noen foraktelige navn han skulle ha kommet med om
Biri prestegjeld og dets innbyggere, men på grunn av
"bulder og ulyd" fra Amund måtte saken utsettes. Han ble
gift to ganger.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI3109] Mette ble gift med en Erik Pedersen, som trolig var
fra ei annen bygd. Han ble bruker på Mæhlum fra 1642.
Sammen fikk de fire barn, Peder, Marte, Siri og Anne.
Kilder: Terje Tandsether.

[NI3112] Tjøstel var av slekten Rosenværd. Prest i Eiker 1544/49.
Prost over Hadeland.
Kilder: Slekten Oudenstad fra Snertingdal av Halvard Oudenstad.

[NI3134] Det må være Holmfrid som 25. juli 1478 betegnes som Pyttings
enkepå Storda, der hun giver med sin sons Pytting samtykke en
eng i Aspås til Otterstadha kloster.
Pyttingslekten er en "frelseslekt" og flere representanter for slekten
møter vi i det svenske diplomatarium. De som kalles med slektsnavnet
Pytting fører alle en bjelke i sitt våpen.
Kilder: Sogneprest B.O. Stuve.

[NI3135] Karin ble gift med Klaus Ribbing til Stola.
Kilder: N.S.T bd. XXXII hft. II s.109.

[NI3145] Skara 22.februar 1475.
Hr. Thord Bonde Philippussøn gjør vitterligt. at han for et
halvt snes Aar siden mageskiftet sin Gaard Kollisbogaard i
Gudhems Hered til Svarte Hr. Aake Jonssøn mod 2 Gaarde
i Esberg og Figlarid Sogne. Blandt Brevets Beseglere er
Hr.Thords Hustrues Broder HR: JØNS KNUTSSØN (Tre Roser).
Kilder: D.N. bind 16 nr. 255.

Skara 1477.
Væbneren JØNS KNUTSSØN (Tre Roser) erkjender, at han har
modtaget 50 lette gylden af Borgermesteren i Skara Peder
Hermannssøn som Ombudsmand for Abbedissen Fru Christina
i Risabergs Kloster for en Gaard ved Navn Hofland i Veshereds
Sogn I Vermeland, hvilken Gaard hans Hustrues Fader
Hr Erik Sæmundssøn havde i Pant af Hr. Laurens Ulfssøns arvinger.
Kilder: D.N. bind 16 nr. 267.

[NI3149] Mari f. 1706, d. 4/6 1758. Gift 1. g.m. Jacob Andersen Dal.
2. g.m. Iver Olsen Hegge.

[NI3151] Tre Lagrettemænd kundgjøre, at Valgerd Arnesdatter og
Ivar Olafssøn Brunk vedgik, at han havde faaet fuld Fader-
og Moder-Arv af sin Broder Eirik Olafssøn.
Kilder: D.N. Botheim, 17 april 1396.

[NI3153] Han levde ved farens skifte i 1710.
Kilder: Steinar Eik.

[NI3154] Magnus ble krona til konge i Bergen 1261.
Han arbeidet mye med lover, bl.a. forelå i
1276 den store Landslov.
Kilder: Diverse.

[NI3156] Ble konge da faren døde, med formynderskap.
Etter hans død i 1299 tok broren over som konge.
Kilder: Diverse.

[NI3157] Erik IV var først hertog i Jylland. 30. mai 1232 ble han
konge i Danmark.
Kilder: Anne Marie Kleppestø, ( anne.kleppesto@@online.no)

[NI3161] Fra 1195 til 1198 var Leopold hertug i Steinmark og
etter 1230 i Østerike.
Kilder: Anne Marie Kleppestø.

[NI3164] Leopold V var hertug over Østerike fra 1177 til 1194.
Kilder: AnneMarie Kleppestø.

[NI3166] Valdemar ble hertug over Sønder Jylland i 1190,
konge over Danmark ble han i 1202.
Kilder: Anne Marie Kleppestø.

[NI3169] I året 1185 ble Sanco konge over Portugal.
Kilder: Anne Marie Kleppestø.

[NI3170] Kong Raimund Berengar IV (I) den Hellige av Aragon ble
i 1131 greve i Barcelona. Han var fyrste i Aragon mellom
1137 og 1162. Han ble konge over Aragon 11. aug. 1137.
Kilder: Anne Marie Kleppestø.

[NI3172] Kong Alfons I Henrik av Portugal ble i 1112 hertug i
Portugal, i 1139 ble han konge for samme land.
Kilder: Anne Marie Kleppestø.

[NI3174] Valdemar var hertug mellom 1150 og 1157 i Slesvig.
Konge for Danmark i 1182.
Kilder: Anne Marie Kleppestø.

[NI3176] Haakon var en uekte sønn til Haakon Sverreson og
Inga på Varteig. I218 bar hans mor jernbyrd for ham.
Året før var han blitt konge av Norge. Han ble syk og
døde i Kirkwall på Orkenøyene 17. desember 1263.
Div. kilder.

[NI3178] Kristina ble gift med en prins av Castilla, det ble sagt at
Ludvig IX tilbød ham komandoen over Franske
Korstogsflåten.
Div. kilder.

[NI3179] Kong Haakon III Sverresson av Norge var en uekte sønn
til kong Sverre. Ble etter farens død i 1202 anerkjent som
kkonge av birkebeinerne. Sagaene skildrer ham som en vakker,
veltalende og begavet mann.
Div. kilder

[NI3181] I følge ham selv blei han som 5 åring sendt av sin mor
Gunnhild, g.m. Unas Kammaker, visst nok i Bergen,
sendt ti Færøyene, til Unas bror Roe, som var biskop
på Færøyene. Færøyisk tradisjo at det var der han blefødt.
Sverre fortalte selv at 24 år gammel fikk han vite sitt sanne
opphav; Han var, sa Gunnhild, sønn av kong Sigurd Munn.
Her har vi ikke bevis, så forfølger ikke disse påstander.
Div. Kilder.

[NI3186] Hertug/Konge Skule Jarl Baardsson Rein av Norge.
Først var han jarl, tok tittelen hertug i 1237, lot seg
hylle til konge på Øreting i 1239.
Ble drept av birkebeinerne på Elgseter kloster, som
de satte i brand og hvor Skule hadde søkt tilflukt.
Div. kilder.

[NI3192] Erling var jarl og og riksstyrer. Han drog bl.a. på
korsferd til Det Hellige Land og fikk under kamp
med Maurerne under nærkamp et sår i nakken, så
han siden alltid bar hode på skakke, derav tilnavet.
Etter hjemkomsten ekta han Sigurd Jorsalafars datter
KRistina og ble lendmann i 1155. Hans store dyktighet
som partifører og kriger er ubestridelig.
Div. kilder.

[NI3194] Orm Sveinsson (Krypingaorm) på Studla var lendemann.
På spinnesiden skal han visst nok stamme fra Haakon
Ladejarl og Arnmødlingene.
Kilder: Aschehougs Konversasjonsleksikon.

[NI3195] Kong Sigurd Josalfare, fulgte sin far Magnus Berrfødt på
hans siste Vesterhavstog (1102-1103), ble etter farens død
konge sammen med sine brødre Øystein og Olav, fra 1123
konge. Han stilte seg i spissen for en flåte av norske
korsfarere (sagaen sier 60 skip, dvs. 5000 mann).
De kjempa på Pyernerhalvøya mot maurerne og tok del i
erobringen av Sidon. På hjemvei reiste han om Konstantinopel,
hvor han skulle ha forært keiseren alle skipene sine, og tok
landeveien hjem over Ungan, Tyskland og Danmark. I sine
siste år led Sigurd av tungsinn og hadde anfall av vanvidd.
Kilder: Aschehougs Konversjasjonsleksikon.

[NI3197] Magnus ble enekonge fra 1094. Hans tilnavn Berrfødt
fikk han fordi han på irsk vis alltid red barfot.
I motsetning til faren Olav Kyrre var Magnus kriger.
Han gjorde flere hærtog i vesterled. Under landgang i
Irland 24, aug. 1103 falt han i et slag. Han ble begravet
i St.Patrics kirke i Down.
Kilder: Aschehougs Konversasjonsleksikon.

[NI3203] Kong Olav Haraldsson Kyrre var sønnen til
Harald Sigurdsson Hardråde og Tora Torbergsdatter av Giske,
Foreldrene til Harald var Sigurd Syr, konge på Ringerike og
moren var Åsta.
Tora var datter til Torberg Arnesson, lendemann på Giske,
og datterdatter til Erling Skjalgsson.
Div. kilder.

[NI3204] Ingerid var datter til danskekongen Svein Estridsson (1020-74).
Svens far var hertug Ulf jarl, han mor var Estrid datter til
Svein Tjugeskjegg, som døde i England 3, februar 1014.
Tjugesjegs far var Harald Blåtann.
Div. kilder.

[NI3205] Baard Guttormsson på Rein, birkebeinerhøvding,
nedstammet fra Toste jarls sønn, Skule kongsfostre.
Baard ektet førs Sigurd Munns datter Cecilia og fikk
med henne sønnen Inge Baardsson. Etter hennes
død gifta han seg med Ragndid Erlingsdatter mor
til Skule.
Kilder: Aschehougs Konv.leksikon.

[NI3206] Ragndid var av en lendemannsætt fra Valdres.
Hun fikk fem barn med Baard, av dem Skule.
Div. kilder.


HTML created by GED2HTML v3.1a-UNREGISTERED (8/20/97) on Fri Mar 26 19:00:04 1999.