Fra bind ll 33-Rossvika

I borgerleietida (ca.1648 - ca .1748) var det mye folk i Rossvika i tilknytning til det liv som utspant seg rundt slike sentrale steder. Størst var nok aktiviteten sist på 1600-tallet. Mange unge møttes, og forbindelser som kom til å bli livsvarige, ble knyttet.

Den eldste kirkeboka vi har på Sømna går tilbake til 1677. Et glimt fra Rossvika kom i 1678 da Bodil Olsdtr. "...siger sig at være besofved" av KristofferNilsen, skomaker. Etparåretterble hungift med Rasmus Olsen fra Bindalen, men da barnet deres ble født i Rossvika i 1681, var Rasmus død. Bodils videre skjebne blir som for mange andre på denne tida - ukjent.

I folkeminnet på Sømna og i Bindalen fra 1600-tallet er det en ting som ennå står claret - sagnet om han Sjul (tjukk 1) som bodde i Melstein. Dag  Skogheim, Kirkenær i Solør, samIet gjennom sitt arbeid for Institutt for folkeminnevitenskap inn flere varianter av sagnet på Sør-Helgeland og i Nord-Trøndelag først på 1970-tallet. Sjul husket mange, men navnet på kona, hun som twlig var "hjernen" bak at fire sjøfarende menn nordfra ble tatt av dage i 1697, var det ingen som husket. Navnet hennes var Anne Pedersdtr., og da hun ble gift med Sjur i 1682, nevnes Rossvika som tilholdsted for henne. Trolig var hun der i tjeneste i forbindelse med den aktivitet som var i Rossvika på denne tida.

Ei anna kvinne, Anne Paulsdtr., oppholdt seg også i Rossvika først på 1680tallet. I 1681 ble hun gift med den etter hvert velbeslåtte jekteskipperen Ole Olsen på Øyan (se Øyan C:l), og svært mange både i inn- og utland kan føre sine aner tilbake nettopp til disse to.

I slektshistoria har vi plassert to familier under andre. Både Ravald Torgersen (a: l) ogJesperOlsen (a:2) var sammen med fire andre i tjeneste hos Jens Andersen i 1701. Grunnen til at nettopp Ravald holdt til der på denne tida, kan skrive seg tilbake til 1696. For sommertinget dette året ble han innstevnet av Jens Andersen for ei gjeld på hele 30 våger tørrfisk (ca.540kg!). Dommen lød på at enten måtte Ravald betale, eller arbeide for gjelda. Og det ble det siste han if ølge tingboka valgte. Det ble en lang arbeidsdag i Rossvika, for i 1708 var han ennå der.

Kanskje ble han der ennå lenger, og det spørs om det ikke er denne Ravald vi fremdeles har minnet om i fiskeplassen "Ravaldskolten", hvor det til sine tider har vært trukket svært mye storsei (se kart s. 88 - 89). Tradisjonen veit også å fortelle at Ravald hadde et vabein, som gav en egen Iyd når han satt og fisket. Det liksom sang: Du Ravald, du Ravald, du får’n. du får`n .